Verdier i krig

Norsk offentlighet må ikke gå i fella ved å forklare norske soldaters utsagn i Afghanistan som enkeltindividers dårlige holdninger.

SJOKKERER: Norske soldater har i intervjuer med magasinet Alfa kommet med uttalelser som har vakt sterke reaksjoner. Faksimile: Alfa
SJOKKERER: Norske soldater har i intervjuer med magasinet Alfa kommet med uttalelser som har vakt sterke reaksjoner. Faksimile: AlfaVis mer

Soldatkultur: Forsvarsminister Faremo sier den 28. september at det forventes at norske soldater har et godt verdigrunnlag i ryggmargen. Dette reiser spørsmålet om hva et godt verdigrunnlag er og i hvilken grad det er forenlig med krigshandlinger.

I et fredelig demokratisk samfunn er det en selvfølge at man skal respektere andre menneskers rett til liv og frihet. I skarpe krigshandlinger blir dette straks en mer utfordrende øvelse når oppdragets essens delvis er i strid med dette.

Den norske opinionen er ikke uten videre begeistret for Norges tilstedeværelse i Afghanistan, og det kan tidvis virke som man ønsker å sukre denne pillen ved å forsikre om at den norske soldaten reiser ut i krig med kjernesunne verdier og respekt for sine medmennesker enten de er Taliban eller nordmenn. Når vi får rapporter om soldater som er motivert for å ta liv og syns kriging er bedre enn sex, vekker dette reaksjoner, og forsvarets ledelse samles til to dagers krisemøte fordi soldatenes holdninger ikke er i tråd med forsvarets verdigrunnlag.

Man bør imidlertid spørre seg om det virkelige problemet er soldatenes holdninger, eller om forsvaret (og opinionen) må innse at det kanskje ikke går an å dra i krig med hakkespettboka i den ene hånden og geværet i den andre.

Psykologiske forsvarsmekanismer kan beskrives som mentale strategier som benyttes for å takle psykiske påkjenninger. En slik påkjenning kan være erkjennelsen av at man kan ta eller har tatt livet av et medmenneske.

Det er i slike situasjoner forventet og naturlig at man bygger seg noen mentale forsvarsverk som gjør det mulig å takle dette. En vanlig forsvarsmekanisme i så måte er dehumanisering, hvor man ser på fienden som mindre menneskelig eller mindre verdt enn seg selv.

Soldater som tar inn over seg sin fiendes menneskeverd og likhet med seg selv vil neppe klare å fungere optimalt i skarpe situasjoner. Dehumanisering blir på mange måter en naturlig reaksjon på en unaturlig situasjon, som gjør soldaten i stand til å utføre sitt oppdrag og leve med seg selv etterpå.

Imidlertid vil fenomenet også komme til uttrykk gjennom de utsagn som har blitt kjent gjennom pressen de siste dagene, hvor vi sjokkeres av soldaters tilsynelatende glede over å ta liv. Bruken av tegneseriesymboler blir et talende uttrykk for forsvarsmekanismens funksjon - man skaper en nødvendig avstand til det man i noen tilfeller er nødt til å gjøre.

Utsagn fra soldater om at de liker å krige eller er motivert til å ta liv er ikke nødvendigvis et uttrykk for dårlige holdninger. Individene som skal drepe andre mennesker på oppdrag for staten må tillates et psykologisk forsvar som gjør at man klarer å leve med seg selv.

Amerikanske myndigheter endte opp med å gjøre enkeltsoldater til syndebukker når de skulle forklare Abu Grahib. Norsk offentlighet må ikke gå i fella ved å forklare norske soldaters utsagn i Afghanistan som enkeltindividers dårlige holdninger.

Som den danske filmen Armadillo har disse utsagnene gitt oss innsyn i hvordan det faktisk er for soldater å være i krig. De hindrer oss i lulle oss inn i en forestilling om at norske soldater har en særegen moralsk utrustning som gjør at de kan utføre krigshandlinger samtidig som de beholder den samme moralske målestokken som de har hjemme.