FRYKTER FRAMTIDA: KrF er nå et lite, splittet parti som med rette frykter framtida. Det er kortsluttet av historiens kraftlinjer, skriver John Olav Egeland.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
FRYKTER FRAMTIDA: KrF er nå et lite, splittet parti som med rette frykter framtida. Det er kortsluttet av historiens kraftlinjer, skriver John Olav Egeland. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Verdier som bedrar

Ingen andre partier har flere eller mer oppvarmede verdier enn Kristelig Folkeparti. Men er det sant at KrF er så annerledes, spør John O. Egeland.

Kommentar

Alle politiske partier bærer i seg en raus dose med selvgodhet. Det er en del av konseptet. Hvert av dem har jo den beste politikken for landet og folket. Likevel er det mulig å hevde at Kristelig Folkeparti er i en klasse for seg når det gjelder egenvurderingen av partiets verdier, omsorgsevne, respekt for livet, for mangfold og menneskerettighetene. Det toppet seg på partiets historiske landsmøte forrige uke. Godhetens elitetropper ble riktignok splittet på midten, men underveis jaget de hverandre med gjensidig lovprising av «gule» verdier. De ville gjerne ha oss – og seg selv - til å tro at KrFs politikk beveger seg i en høyere himmel. Det er verdt å undersøke.

KrFs politiske program er antakelig det lengste og mest detaljerte i landet, men ikke det mest originale. Programmet gjør store anstrengelser for å fremstille norsk kristendemokrati som en egen ideologisk retning, tydelig forskjellig fra andre politiske tankesett. Mer opphøyd også: KrFs verdier er et alternativ til «de systemorienterte ideologiene på høyre- og venstresiden». Samtidig understrekes nøye at kristendemokratiets verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og menneskerettighetene. Hvordan en hellig bok, religiøse dogmer og et FN-dokument er mindre systemorientert enn f. eks. konservatismen, er ikke lett å gripe eller begripe.

Årsaken til det kan være at KrFs politikk og verdier bygger på et systematisk, dobbelt bokholderi. Partiets annerledeshet har krympet. Partiet fremhever honnørbegreper som nestekjærlighet, forvalteransvar, menneskeverd, fellesskap, mangfold, folkestyre, solidaritet, rettferdig fordeling, det politiske nærhetsprinsippet og generasjonsansvar. Nesten alt som skrives om dette er enten politisk fellesgods eller godt dekket innenfor andre partiers programmer. Det som skiller seg ut er vektleggingen av det kristne menneskesynet. Til gjengjeld er dette en nokså uklar dimensjon, ofte utvannet eller knyttet til noen få (men viktige) symbolsaker.

Årsaken til dette er antakelig en følge av noen tydelige utviklingstrekk i norsk kultur. Vi er ennå et nokså homogent samfunn dominert av noen sterke fellesverdier. Det finnes en kristen kulturarv, men den er for lengst smeltet sammen med sekulære og humanistiske verdier. Det har svekket luthersk tukt og etikk, og åpnet dørene for større toleranse og personlig frihet. Vi snakker om en mild avkristning uten noen skarp brodd mot troen, men heller en forventning om at gud oppfører seg som folk.

Dette hamskiftet har også innhentet KrF. Gradvis har partiet akseptert større rom for personlige etiske vurderinger, kvinnefrigjøring, seksuelle minoriteter og kulturuttrykk som er fri for offentlig eller moralsk innblanding. Dette gir seg uttrykk i at KrF «vil at alle mennesker skal kunne leve åpent ut sin seksuelle orientering» og ha krav på respekt og beskyttelse mot diskriminering. Partiet støtter gratis prevensjon for unge, og har i praksis oppgitt kampen mot sex før ekteskapet. Det gjelder også de gamle ropene om kristen forkynnelse i skoler og barnehager. Kampen om brennevinet er redusert til et spørsmål om skjenketider.

Denne «humaniseringen» av KrF finnes overalt i partiprogrammet der sammensmeltning av kristen etikk og menneskerettighetene er blitt et hovedtema. Det er særlig på to viktige områder – abort og genteknologi – at partiet markerer en alternativ kurs. Den ene (selvbestemt abort) er en tapt sak. Når det gjelder medisinsk teknologi som kan endre menneskenes egenskaper, finnes det alliansemuligheter. Også til venstre i politikken.

Abortstridens kjerne er for KrF et spørsmål om når beskyttelsen av menneskelivet skal starte. Partiets svar er at det begynner i unnfangelsen. Dette er primært en teologisk posisjon og aksepteres ikke av noen andre partier. Prinsippet om kvinners rett til å ta abortavgjørelser er blitt politisk irreversibelt. Det er derfor lite sannsynlig at de pågående forsøkene på å tukle med deler av loven vil føre fram.

KrF er nå et lite, splittet parti som med rette frykter framtida. Det er kortsluttet av historiens kraftlinjer. KrF vil både bremse og tilpasse seg verden utenfor. Metoden er ingen garanti for en videre ferd. Bremser du lenge nok fører det til stopp.