Verdig seremoni

Fredsprisutdelingen er ikke verdens mest spennende fjernsyn, men denne typen direktesendte seremonier er likevel en egen sjanger med egne krav til form og gjennomføring.

En fredsprisseremoni skal uttrykke verdighet og kvalitet, høytidelighet og stil, tradisjon og menneskelighet, og samtidig ha både et kunstnerisk og offisielt preg.

Norge kan

Det viktigste sett fra norsk side er selvsagt at utenlandske seere får med seg at det er Norge som deler ut fredsprisen, og at arrangementet viser at Norge kan lage slike seremonier med høy standard.

Alle disse kravene innfridde både teamet bak seremonien i Oslo rådhus og NRKs folk stort sett i går. Det skulle nesten bare mangle. De har jo hatt noen år å trene seg på. Både i form og innhold, i taler og i de kunstneriske innslagene, ble det lagt en ramme om prisoverrekkelsen til Sør-Koreas president Kim Dae-jung som var en Nobels fredspris verdig.

Ustø

Min eneste innvending er av liten teknisk karakter, og det var en noe ustø (håndholdt?) kameraføring langs de oransje blomsteroppsatsene i scenografen Christian Egemars fargefriske og festpyntede Oslo rådhus. En så stram seremoni som fredsprisutdelingen krever rolig, sikker og verdig kameraføring, en form som dekker innholdet 100 prosent.

Av de flotte kunstneriske innslagene var møtet med den sørkoreanske sopranen Sumi Jo helt spesielt. Hun sang Grieg og sørkoreansk sang med både stil og varme. Og da Kim Dae-jung steg fram og fikk overrakt diplomet, medaljen og prisen på ni millioner svenske kroner av Nobelkomiteens leder Gunnar Berge, kom også et lite smil fram hos den alvorstunge sørkoreanske presidenten. En flott seremoni med andre ord, hvor NRK bare så vidt sneiet innom Mette-Marit i lyseblå drakt under hennes første representasjonsoppgave. Prosjektleder Astrid Lund og hennes NRK-team kan puste lettet ut i dag.

Grosvolds feil

Anne Grosvold i NRKs «Bokbadet» får mye pepper for tida, det virker som om alt det slappe og gærne i norsk litteratur er hennes skyld. Men skytset retter litt baker for smed. Koblingen mellom bokklubbene og NRK er selvsagt tvilsom og kritikkverdig, men som tv fungerer hennes bokbad bra i forhold til de premissene som er lagt. Blir samtalene av og til pludrete, er det nødvendigvis ikke Grosvolds feil. Det kan jo også være forfatternes.