Verdig vinner

Sober og realistisk oppvekstroman om ung revolusjonær.

BOK: «Svart himmel. Svart hav» er en av vinnerne i Gyldendals konkurranse om beste politiske roman. Boka handler om den tyrkiske revolusjon og kontrarevolusjon på slutten av i 1970-åra. Det er debutromanen til Izzet Celasin. Han ble født i Istanbul i 1958. Han var venstreradikal aktivist, og satt flere år i fengsel etter militærkuppet i Tyrkia i 1980. Han kom til Norge som politisk flyktning i 1988.

Alminnelig oppvekst

Celasin har brukt sin egen biografi når han har hentet stoff til boka. Den handler om den unge arbeidersønnen Eik. Faren er død, han bor med sin bror og mor i Istanbul.

Hans tidlige oppvekstår er forunderlig lik norske barns. Han spiller fotball, krangler med broren, leser Polyanna og Jules Verne. Han kommer i puberteten, får kjæreste, prøver ut seksualitet, slåss med rektor.

1. mai 1977 slår hverdagsidyllen sprekker.

Det blir store opptøyer i Istanbul, og unge radikale Eik møter den bevæpnede og vakre revolusjonære generaldatteren Zuhal. Hun befaler ham å ofre kjærligheten for revolusjonen. Han adlyder og blir selv revolusjonær. Vi følger ham gjennom revolusjonen og kontrarevolusjonen. Fascistene overvåker dem, venner blir torturert og drept. Eik selv havner også i fengsel.

Nina Skåtøy

Denne romanen er ingen helteroman. Tvert om. Med visse skjønnhetsfeil er Celasins debut en sober og realistisk skrevet oppvekstroman, overraskende alminnelig fortalt med tanke på tematikken. Eik – og Celasin – opplevde det AKP-erne drømte om. En virkelig revolusjon. Her er til og med en Nina Skåtøy, i skikkelse av heltinnen Zuhal.

Sånn sett er det en syttitalls- roman, blottet for revolusjonær analyse og teori.

Stjeler skjebne

«Svart himmel. Svart hav» er en verdig vinner av konkurransen.

En viss ironi ligger det likevel i at vi må til et annet land og en annen tid, for å finne en «politisk roman».

Det er muligens et tegn på at begrepet ikke helt treffer den norske samtidsvirkeligheten. På den annen side er Celasin norsk statsborger i et multikulturelt Norge. Hans fortid blir dermed en del av norsk mentalitetshistorie.

Sånn sett stjeler vi skjebne fra mennesker og land med en langt mer dramatisk historie enn vår.