Verdiløse mennesker?

DET VAR et forfriskende debattinnlegg Karl-Fredrik Tangen hadde 18. juni. Dersom dette er Dagbladets «nye linje», lover det bra. For det er mange her ute som er blitt ganske lei av å høre hvordan «vi» bør ta oss sammen og leve riktig. Debattinnlegget klargjorde for oss hvem dette vi-et er, som verdi-profetene stadig henvender seg til. Det er bra, for ellers kunne vi blitt ganske så forvirrede over hvem formaningene hadde som adressat. Vi ville nok lurt på hvorfor et smalt skikt av befolkningen til stadighet tar så mye plass i det offentlige rom for å snakke om sine egne problemer med forholdet mellom liv og lære. De måtte da ha råd til å kjøpe seg psykologtjenester, ville vi tenkt. Men som Tangen viser, er nok deres problem snarere at de, for å si det med sosiologen Pierre Bourdieus ord, tilkjenner seg selv «åndelig og intellektuell styrke, og selvbeherskelse som predisponerer dem til å kunne herske over andre, de gir seg selv sjelsstyrke og åndskraft som berettiger dem til å fortolke». Det er imidlertid ikke bare «folk flest» borgerskapet føler seg kallet til å belære om det gode, riktige liv; også «taperne» setter de seg fore å oppdra til dette. Profesjonelle hjelpere prøver å gjøre klienter til kvasi-middelklassemennesker, hevder sosialantropolog Marianne Gullestad, mens sosiolog Per Solvang sier at behandleres klasseblindhet medfører fare for at klassebetinget atferd hos pasienter fortolkes som individuelt avvik.På sitt verste begynner ekspertene-på-det-gode-liv å relatere, og dermed relativisere, menneskeverdet til et godt og riktig levd liv, på den ene eller andre måten. Fra kirkelig hold er det blitt knyttet opp mot strukturelle forhold, og da kan det noen ganger være de rike, andre ganger de fattige, som ikke har menneskeverd. Andre ganger igjen er det ofrene som ikke har menneskeverd, for det er fratatt dem av overgriperne. Og så mangler de som har psykiske lidelser menneskeverd, men de trøstes samtidig med at de kan få det (tilbake) gjennom god terapi - ifølge vår forrige helseminister. Ikke så rart egentlig, om mange går rundt og føler seg som mindreverdige eller verdiløse mennesker.