Verdiløse menn

Maktfaktorer i samfunnet har et middelaldersk syn på menn som foreldre.

SKILSMISSE: «Jeg ga aldri opp kampen for at barna skulle få mulighet til samvær på samme måte med begge foreldre. Det endte med at jeg ble stevnet og trukket inn for domstolen». Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
SKILSMISSE: «Jeg ga aldri opp kampen for at barna skulle få mulighet til samvær på samme måte med begge foreldre. Det endte med at jeg ble stevnet og trukket inn for domstolen». Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Glasstaket over kvinnene i yrkeslivet er for lengst knust i småbiterbiter og kampen for likestillingen har kommet langt, men likestilling handler ikke om kvinner. Likestilling i denne sammenheng handler om like muligheter og rettigheter for kvinner og menn.

Resultatet av likestillingen har en mørk og dels tabubelagt bakside. Jeg sikter til menn som omsorgspersoner. Menn som fedre. Min påstand er at autoritative maktfaktorer i samfunnet har et middelaldersk syn på menn som foreldre.

Jeg skal først underbygge påstanden med min historie som på ingen måte enestående. Til daglig jobber jeg med næringspolitikk og fronter synspunkter og tar debatter i det offentlige rom. Men for første gang må jeg ytre meg anonymt. Ikke av hensyn til meg selv, men barna som dette handler om.

Som om lag halvparten av alle foreldre har også vi flyttet fra hverandre. Mors umiddelbare reaksjon var deretter å kreve hovedomsorgen for barna, som begge var i skolealder. Hun ville ha en såkalt normalmodell hvor barna skulle få lov å besøke meg annenhver helg og én ukedag. Mitt utgangspunkt var at barna har behov for å bruke tid og bli kjent med begge foreldrene i oppveksten. Dessuten trodde jeg at den såkalte «morspresumpsjonen» ikke bare var fjernet fra loven, men også fra et moderne samfunns holdninger. Tidligere ble det lagt til grunn at barnet ville ha det best hos mor fordi hun biologisk ble oppfattet å ha tettere bånd til barnet.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.