GJENFORENT: Faith No More med Mike Patton spilte torsdag som siste band på Hovescenen under siste dag av årets Hovefestival.
Foto: Tor Erik Schrøder / SCANPIX .
GJENFORENT: Faith No More med Mike Patton spilte torsdag som siste band på Hovescenen under siste dag av årets Hovefestival. Foto: Tor Erik Schrøder / SCANPIX .Vis mer

Verdt å vente på

Faith No More serverte hitene på sølvfat.

||| TROMØYA (Dagbladet): En Faith No More-gjenforening er ikke det som ville ha gitt best odds hos bookmakerne for noen år siden.

Men verden er heldigvis full av overraskelser.

2009: her står de, Mike Patton, Billy Gould, Mike Bordin, Roddy Bottum og Jon Hudson på scenen mellom tretoppene i Tromøyaskauen en vakker solskinnskveld i juni. Enkelte ergrer seg kanskje over Jim Martins uteblivelse, men det blir en parentes i denne sammenhengen.

Pangstart
Etter at Elvis Presley har tonet ut av høytalerne entrer de fem herremennene scenen og crooner seg gjennom Peaches & Herbs «Reunited» før «From Out of Nowhere», en gnistrende «Land of Sunshine» og «Caffeine» kommer på løpende bånd.

Scenedekoren er sparsommelig og stilfull. Rød fløyel mot bandets matchende og fargerike dresser, det er aldri tvil om hva som er fokuset.

Patton hinker manisk frem og tilbake på scenen mens han demonstrer at de vokale ferdighetene om mulig er enda bedre enn tidligere.

Stødigheten selv, Mike Bordin, loser skuta trygt fremover mens bassen til Billy Gould sørger for at det pumper forskriftsmessig i mellomgulvet til en lydhør menighet. Selv om vi må driste oss til å si at publikum på flankene var overraskende tamme.

Alternativmestre
Til tross for sin kompromissløse natur, er det overraskende publikumsvennlig innfallsvinkel på settet de presenterer på signingsferden i Europa. Klassikerne sitter løst gjennom hele rittet, fra bandets største radioøyeblikk «Easy» via allsangfavoritten «Midlife Crisis» til obligatoriske «Epic».

Faith No More er alternativrockens høyest skattede fanebærere og på Hove fikk de sagt klart fra om at de fortsatt er sitter godt på tronstolen . I alle fall i konsertsammenheng. Så gjenstår det å se om de finner veien tilbake til studioet igjen. Vi får krysse fingrene.

Da venter vi bare på at At the Drive-in skal følge i de samme fotsporene.