Filmanmeldelse: «West Side Story»

Verdt å vente på

Det er en skandale at Spielbergs første musikal ikke kom før.

Virtuost: Steven Spielbergs første musikal er en forrykende nyinnspilling av klassikeren «West Side Story». Video: 20th Century Studios Vis mer
Publisert

Det krever en viss selvtillit å lage en nyinnspilling av en av de høyest skattede filmmusikalene i verden.

Broadway-klassikeren «West Side Story» gjenforteller kjærlighetshistorien fra «Romeo og Julie» med rivaliserende gategjenger i New York på 50-tallet. Filmversjonen vant ti oscarstatuetter da den kom ut i 1961, og mange av sangene til Leonard Bernstein (musikk) og nylig avdøde Stephen Sondheim (tekst) har med rette blitt tidløse klassikere — tolket, plukket fra hverandre og ikke minst parodiert nesten til døde.

Men er det én som har evnene til å leve opp til den selvtilliten, så er det Steven Spielberg.

«West Side Story»

Musikal

Regi: Steven Spielberg
Skuespillere: Ansel Elgort, Rita Moreno, Rachel Zegler, Ariana DeBose, David Alvarez, Mike Faist, Josh Andrés Rivera, Ana Isabelle, Corey Stoll, Brian d'Arcy
Premieredato: 10. desember 2021
Aldersgrense: 12 år

«Spielbergs første musikal var vel verdt å vente på..»
Se alle anmeldelser

Virtuos

Det bør ikke være en overraskelse at Spielberg er perfekt egnet til å regissere en filmmusikal. Ikke bare har musikk og lyd alltid vært en grunnleggende del av mesterregissørens måte å fortelle historier på — bare se på de fem umiskjennelige tonene som varsler romskipets ankomst i «Nærkontakt av tredje grad», eller den vibrerende vannkoppen før helvetet bryter løs i «Jurassic Park» – det har alltid vært noe musikalsk i selve filmspråket hans.

I rytmen i scenene. I den dynamiske pardansen mellom kamera og motiv i bildekomposisjonene. Og i de emosjonelle harmoniene som han har en nærmest overnaturlig evne til å vite hvordan han skal bygge opp. Spielberg har alltid spilt på seerens følelser som ei fele. Og akkurat som med musikk omgår filmene hans ofte alle høyere hjernefunksjoner og treffer rett i ryggmargen.

Mannen står dessuten bak noen av de mest svimlende virtuose filmsekvensene i historien, nærmest som koreograferte actionballetter å regne, bare se biljaktscenene fra «Indiana Jones», landgangen i «Redd menig Ryan» eller duellen mellom mennesker og hvithai i «Haisommer».

Gjengknuffing

Musikalsjangeren har praktisk talt skreket etter ham, det er sprøtt at det tok ham nesten 50 år å komme hit. Men nå er han her omsider, og ventetida viser seg å være verdt det.

Historien er enkel. To gategjenger krangler og knuffer om dominans over noen lusne kvartaler i Manhattans Upper West Side. Medlemmene av Sharks er immigranter fra Puerto Rico, mens Jets i hovedsak er av europeisk avstamning. Tony (Ansel Elgort, fra «Baby Driver») har akkurat kommet ut av fengsel. Han håper å legge gjenglivet bak seg, men blir motvillig med bestekompis og Jets-leder Riff (Mike Faist) med på skoledans.

Her møter han Maria (Rachel Zegler), og i et stjålet øyeblikk bak tribunene i gymsalen er den gjensidige, altoppslukende kjærligheten et faktum. Litt upraktisk, i og med at Maria er lillesøster av Bernardo (David Alvarez), lederen for Sharks. Konflikten mellom gjengene eskalerer, mens Tony og Maria desperat prøver å finne en plass til seg selv i den urbane krigssonen.

Actiondans

Innimellom dette synger det særdeles velfungerende ensemblet ut sine innerste følelser og lengsler, og uttrykker handling via dansetrinn. Og for noen sanger, og for noen trinn det er.

Som en som koreograferer actionscenene sine som danser, gir det mening at Spielberg koreograferer musikalsekvensene her som actionscener. Låtene brytes ned i mindre partier, meg egne delmål og spenningskurver, der relasjoner og konflikter etableres, bygges og forløses.

Testosteronet henger i lufta som byggestøv når guttegjengene bruser med fjærene før de braser sammen. Små krangler blir store. Knuffing blir til slåssing, lek blir til alvor, og plutselig tar noen med en kniv til en nevekamp, eller en revolver til en knivkamp. Tragedien lurer alltid bak neste takt. Spielberg bruker branntrapper, tørkesnorer, vannpytter og forfalte bygninger til å bygge urbane tablåer — hektiske og beherskede, fargesprakende, lysende og skyggelagt — som henger igjen lenge etter sluttonene.

Lojal og relevant

Nyinnspillingen er lojal mot originalen, med noen justeringer i manuset signert en av USAs mest anerkjente dramatikere, Tony Kushner («Engler i Amerika» og Spielbergs egne «München» og «Lincoln»).

Showstopperen «America» er med stort hell flyttet ut i travle gater, rollefigurenes forhistorie er bygget ut, og en ny rolle er lagt til, fabelaktig bekledd av 89 år gamle Rita Moreno, som vant oscar for best birolle i originalen.

Kjærlighetshistorien er riktignok langt fra kompleks, og både sjangeren og tidskoloritten kan lure deg til å avfeie dette som en nostalgisk form-øvelse og hyllest til gamle Hollywood. Den er dét, men Spielberg og Kushner gjør filmen relevant i vår tid også. Bak de humørsmittende melodiene skjuler mørke undertoner seg.

Grøftekanter

Filmen er mer enn villig til å vise den gjensidige rasismen som fyrer opp gjengene, eller konsekvensene av æreskultur, stamme- og destruktiv machomentalitet. Mest tragisk av alt er måten fortellingen gjennomsyres av den strukturelle skjevfordelingen nedfelt i Amerikas DNA, som tvinger ungdommer uten noe sted å være, og som egentlig har mer felles enn det som skiller dem, til å vende seg mot hverandre.

Snarere enn å få friheten til å bygge bruer og skape en felles framtid, ser de ingen annen utvei enn å sette sjøbein i hver sin grøftekant, mens gentrifiseringens bulldosere baner vei for en fager, ny verden for alle andre enn dem. Å få oss til å føle sånt på kroppen vitner om hvilken slagkraft musikalsjangeren kan ha i de rette hender.

«West Side Story» rettferdiggjør sin egen nyinnspilling på samme måte som virtuose, ekspressive dansetrinn og hjerteskjærende melodilinjer gjør det – ved å være både tidløse og umiddelbare.

Spielbergs første musikal var vel verdt å vente på. Om noe er det en skandale at den ikke kom før.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer