Verdt penga

En stor dag for royalistene i kongeriket Norge, og ikke minst en fantastisk aften på hoffet til den eneveldige Prinsen av Soulfunk.

Nå i den begynnende julebordssesongen kunne sikkert Prince trukket tre-fire fulle Spektrum for 80-tallssultne noen-og-tretti-åringer som så ham i Stockholm på russetur i '87.

I stedet ble det en på alle måter spesiell kveld i den anerkjente funkbula Oslo Konserthus. 950 kroner per billett! Sitteplasser! Intimt!

Så hvordan var det egentlig?

Håningen av verdens mest slitsomme rettskriving, latterlige navnebytter og scrabble i ansiktet biter vi nå i oss. For det meste var det helt fantastisk. Konserten begynte med tre minutters stående applaus og trampeklapp av den totalitære riksdagstypen. Det er grenser for hvor mange saksofonsoli og prekener om Gud man orker, men det overskygget ikke en ellers suveren og perfeksjonert oppvisning i soul og r&b, jazz, funk, pop, rock og andre beslektede musikkformer, komplett med et kongebra lydbilde.

En håndfull hits

Det gjorde faktisk ikke så mye at vi bare fikk servert en håndfull hits. De få han spilte var selvsagte høydepunkter hos et publikum hvor kanskje maks fem prosent av forsamlingen har fordypet seg i album som «Rave Un2 The Joy Fantastic» og «The Rainbow Children».

«Money Don't Matter 2 Night» var den første, seinere kom «Sign'O'The Times» som en massiv og brumlende funkbombe, en sjarmerende «When You Were Mine», en intens «Nothing Compares 2 U» og til slutt: «Purple Rain»!

I tillegg kjørte han på med gitaroppvisninger hvor han sneiet innom Santana, Hendrix, Led Zeppelin (en komplett «Whole Lotta Love») og jamesbrownsk funk.

Oslo!

Prince må ha likt Oslo, for han messet «Oslo, Oslo, Oslo» som om det var det mest funky ordet i hele verden. Og han ble møtt med en hengivenhet og takknemlighet som er sjelden vare blant blaserte konsertgjengere i hovedstaden. Det var love absolutt hele tida.

Det mest strålende med hele kvelden?

Den smektende, angripende og sexy falsetten til Prince. Kanskje er han en undervurdert gitarist, men han har også en av soulhistoriens mest elastiske stemmer. En stemme som kan få selv de mest hardbarka republikanere til å bli royalist.

SKYR FOTOGRAFER: Det var fullt fotoforbud under den over to timer lange Prince-konserten i Oslo Konserthus i går. Dette bildet er tatt i London 2. oktober.