INDIVIDETS SELVBESTEMMELSE: Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Thorfinn Bekkelund / NN /

 Samfoto / NTB Scanpix
INDIVIDETS SELVBESTEMMELSE: Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Thorfinn Bekkelund / NN / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Vergemålsordningen

Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene

Myndighetene griper inn i autonomien til enkeltindivider uten en direkte begrunnelse for hvorfor dette er ytterst nød- vendig for å sikre liv og helse.

Meninger

Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe.

STIPENDIAT: Kjersti Skarstad.
STIPENDIAT: Kjersti Skarstad. Vis mer

Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter.

I 2006 gjorde FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne det klart at retten til selvbestemmelse skal gjelde for alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Norge fikk i 2013 en ny vergemålsordning som skulle være i tråd med denne konvensjonen.

Norske myndigheter mener riktignok at innskrenkninger i selvbestemmelsesretten for utviklingshemmede og andre grupper som kan trenge en verge til å hjelpe seg med å ta beslutninger – for eksempel demente og psykisk syke – kan tillates i ytterst nødvendige tilfeller. Det overordnede målet er imidlertid å beskytte disse gruppenes selvbestemmelsesrett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Min forskning på vergemål for utviklingshemmede viser at på dette punktet er den nye ordningen mislykka – fratakelse av selvbestemmelse er i praksis regelen snarere enn unntaket. Myndighetene griper inn i autonomien til enkeltindivider uten en direkte begrunnelse for hvorfor dette er ytterst nødvendig for å sikre liv og helse. Dette er svært alvorlig. Behovet og retten til å kunne påvirke eget liv blir ikke mindre med lavere kognitivt nivå.

Hovedformålet med den norske vergemålsordningen er å beskytte interessene til personer under vergemål. Men hvem bestemmer hva disse interessene er? I min forskning finner jeg at disse interessene ikke først og fremst forstås som vedkommendes uttrykte preferanser og vilje eller må sees i sammenheng med personens identitet og personlighet. I de tilfeller hvor personen ikke blir ansett som kompetent til å ta egne avgjørelser blir i stedet individets skjebne lagt i hendene på hva vergemålsmyndighetene finner mest fornuftig.

En høyesterettsdom fra 2016 bekrefter at personer under vergemål kan fratas sin selvbestemmelsesrett – i dette tilfellet over arv som vedkommende ønsket å bruke på taxiturer, sigaretter, helse- og feriereiser – bare fordi de anses å ikke være kompetente til å ta egne avgjørelser. Ikke et eneste sted i Høyesteretts flertallsavgjørelse finner man en begrunnelse for hvorfor fratakelse av råderetten over arvede midler skulle være et gode for personen selv.

Min gjennomgang av alle de 167 vergemålssakene for utviklingshemmede fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 viser at i halvparten av tilfellene ble vedkommende ansett for å ikke være beslutningskompetent.

Utviklingshemmede blir fratatt retten til selvbestemmelse gjennom ustandardiserte kompetansevurderinger som vedtas av fylkesmennenes saksbehandlere på grunnlag av legeerklæringer. Vurderingene varierer fra en setning til flere sider og henger tett sammen med personens diagnose.

I noen tilfeller framstår konklusjonene som vilkårlige. Flere fikk ny status av å skifte lege. I en av de 167 sakene jeg forsket på endret legen over natta personens status fra beslutningskompetent til ikke-beslutningskompetent fordi pasienten ringte inn og fortalte at hun ikke ville være under vergemål likevel. Ifølge legen gjorde dette det åpenbart at personen ikke kunne være beslutningskompetent.

I tillegg til å styrke rettssikkerheten skulle den nye vergemålsloven sikre at vergemålene ikke ble mer omfattende enn nødvendig ved å gi vergene individtilpassede oppdrag. Min forskning viser at ingen av mandatene i Oslo og Akershus i 2015 var individtilpasset. I 90 prosent av sakene fikk vergen et vidt og generelt mandat til å ta beslutninger på vegne av den utviklingshemmede i både økonomiske og personlige forhold. Det er ingen nasjonale retningslinjer for menneskerettighetsopplæring av verger. Manglende opplæring og vide mandater gjør at potensialet for utnyttelse av vergemålsmakt er stort.

Vergemålsordningen er viktig for å kunne gi nødvendig støtte til de som trenger hjelp til å fatte egne beslutninger, men så lenge den bygger på en tankegang om at lavere kognitive ferdigheter medfører at man ikke kan bestemme over sitt eget liv, kan ikke selvbestemmelse sikres. Det er nettopp denne tankegangen menneskerettighetskonvensjonen vil til livs.

Det er individets selvbestemmelse, og ikke verge- og vergemålsmyndighetenes «objektive» interesser, som må ligge til grunn for ordningen. Dersom en person ikke har mulighet til å uttrykke sin mening, kan selvbestemmelse sikres ved at man forsøker å utlede meningen til personen ut ifra kjennskap til vedkommendes personlighet, interesser og generelle preferanser.

Frykten for at noen vil gå til grunne dersom de ikke nektes å ta enkelte avgjørelser er legitim, men Norge bør kvitte seg med kompetansevurderinger. Grunnleggende rettigheter er noe vi har, og ikke noe vi skal behøve å kvalifisere oss for.

Ordningen kan bli mer i tråd med Norges internasjonale forpliktelser dersom man i nødstilfeller veier skaden ved å nekte personen selvbestemmelse opp mot skaden personen eventuelt vil påføre seg selv. Restriksjoner i en enkeltsituasjon bør videre begrunnes med at det åpner opp for mer selvbestemmelse og frihet på andre områder av personens liv på kortere eller lengre sikt. Vedkommendes subjektive interesser må ligge til grunn.

Dagens praksis er ikke holdbar.