DEBATT

Debatt: Vergemålsordningen

Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene

Myndighetene griper inn i autonomien til enkeltindivider uten en direkte begrunnelse for hvorfor dette er ytterst nød- vendig for å sikre liv og helse.

INDIVIDETS SELVBESTEMMELSE: Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Thorfinn Bekkelund / NN /

 Samfoto / NTB Scanpix
INDIVIDETS SELVBESTEMMELSE: Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter, skriver kronikkforfatteren. Foto: Thorfinn Bekkelund / NN / Samfoto / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe.

Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter.

I 2006 gjorde FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne det klart at retten til selvbestemmelse skal gjelde for alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Norge fikk i 2013 en ny vergemålsordning som skulle være i tråd med denne konvensjonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer