BLA BLA BLA: Googles FastFlip lar deg bla raskt gjennom utvalgte nettaviser, med inspirasjon fra hvordan vi blar i papiraviser.  Foto: FAKSIMILE
BLA BLA BLA: Googles FastFlip lar deg bla raskt gjennom utvalgte nettaviser, med inspirasjon fra hvordan vi blar i papiraviser. Foto: FAKSIMILEVis mer

Verken fugl eller fisk når nettet etterlikner papir

Vi har testet Google FastFlip.

||| (Dagbladet.no): Har du noen gang åpnet nettleserens historikk over alle nettsidene du har besøkt i løpet av en dag? Det kan være en skremmende opplevelse for en aktiv nettbruker. Når jeg en sjelden gang gjør det, tenker jeg at det bare må være et spørsmål om tid før hodet mitt eksploderer.

Men Google synes åpenbart ikke jeg har rukket over nok.

DERFOR har selskapet lansert FastFlip, en tjeneste som skal gjøre det enklere å lese enda flere artikler, i enda flere nettaviser, enda raskere. Flere viste artikler betyr flere annonsekroner, både for Google og avisene.

Sammen med selskapets planlagte modell for mikrobetalinger for innhold på nett, begynner dette å smake av en tung sjarmoffensiv mot en industri der mange betrakter Google som en meget brysom, parasittisk konkurrent.

IFØLGE GOOGLE
kombinerer FastFlip de beste egenskapene til nettavis og papiravis. Du kan «bla» raskt gjennom nyhetssider ved hjelp av piltaster som sveiper sidene horisontalt forbi på skjermen. Slik får du et raskt overblikk over nyhetsbildet, organisert etter sak, tema eller innholdsleverandør.

Mest imponerende er løsningen kanskje når du raskt blar deg gjennom hva en rekke kilder skriver om samme sak.

MEN OPPLEVELSEN er full av kompromisser. Man blar litt som i en papiravis, men avisdesignet er borte, sammen med det meste av nettavisas interaktivitet. Du befinner deg i en delvis lukket verden på weben, der innholdet er begrenset til det som leveres av innholdspartnere som BBC, New York Times, The Atlantic, Washington Post, Salon, Fast Company og Newsweek.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På et møte om nettjournalistikk og innovasjon i Oslo i fredag, fastslo Kevin Anderson, journalist i avisa The Guardian og spydspiss i avisas satsing på bruk av nettet, at FastFlip ikke er noen redningsplanke for avisene.

Forsøk på å kopiere papiravisas estetikk og metodikk over til nettet fører sjelden noe godt med seg. Avishusene må ta inn over seg at moderne nettjournalistikk er en helt annen disiplin, mener Anderson.

Å LESE NEW YORK TIMES på Amazons lesebrett Kindle kan også å ha visse avisliknende kvaliteter, som levering hver morgen, en fokusert leseopplevelse og ryddig seksjonering. Men det er først og fremst en opplevelse der man simultant ranes for papiravisas fremste kvaliteter (den raske oversikten, prioriteringen, papirets robusthet, designet, typografien) og for nettavisas ditto (de døgnkontinuerlige oppdateringene, lenkingen ut på nettet, interaktiviteten, det brukerskapte innholdet, eksperimenteringen med nye journalistiske presentasjonsformer).

Noen avishus velger å holde nett- og papirmiljøene atskilt, for å sikre størst mulig innovasjonsrom for nettet. Andre velger en sammenslåingsmodell og satser på synergieffekter. Uansett hvilken vei man tar, er det lærdom å hente fra eksempler som FastFlip og Kindle:

Hvis du sauser sammen og svekker de to kanalenes spesifikke kvaliteter, snarere enn å optimalisere og rendyrke dem, risikerer du å ende opp med noe ingen vil ha.


Følg meg på Twitter: @janomdahl