Verken heftig eller begeistret

En dyktig debutant med kontant og effektivt språk.

BOK: Folk med hang til å begeistres over nordlendinger, får slått atskillige liter kaldt vann i blodet i Gro Jørstad Nielsens debutroman. For det er i sannhet ikke noe flatterende bilde debutanten, som selv har trådt sine barnesko i Berlevåg, gir av befolkningen i den lille fiktive kommunen Korsvik på finnmarkskysten.

Her får man de fleste av sine fordommer bekreftet - om sprit og sex og en skepsis til «søringa» av tilnærmet rasistisk karakter. Sånn sett kan «Nattelangs» sies å fungere som et motbilde til filmen «Heftig og begeistret», og dette desto mer fordi begge skildrer et mannfolkfellesskap, den første nådeløst utleverende, den andre med varme og innlevelse.

Hurtigruta

Vi møter jeg-personen John Alstad på Hurtigruta, og etter et par snapshots fra hans reise følger vi ham i land i Korsvik, der han blir møtt av Bjarne Hansen, sjefen for teknisk etat, der John er blitt ansatt som oppmålingsingeniør. Hansen avfyrer etter kort tid en av sine standardreplikker - «Det e frøktelig mye rart som kommer sørfra». Denne replikken sier det meste om folks innstilling.

Den tilreisende får fort et stempel på seg, som det ikke er lett å bli kvitt. De som jobber på gølvet i teknisk etat, er litt av en mannfolkgjeng, som veit hvordan de skal ta en kar som sitter på kontoret. Et høydepunkt i romanen er en mannfolktur som John blir invitert med på. Her går det sterkt for seg, og debutanten legger ikke fingrene imellom.

Janteloven

«Nattelangs» er ei bok om jantementalitet. Sånn sett kunne handlingen vært lagt hvor som helst. Men Nilsen har gjort mye ut av stedskoloritten. Gufset fra Nordishavet står inn over kyststedet, og det er i og mot dette gufset Nilsen ser og tegner sine personer.

Romanen likner også en psykologisk thriller. Det hviler et hemmelighetsfullt skjær over flere av personene, og det har åpenbart skjedd ting som ikke tåler dagens lys. Hva er det med presten i bygda? Han er åpenbart homo. Hadde han et forhold til Johns forgjenger? Og hvorfor forsvant denne?

Nilsen har ikke sin styrke i det utdypende psykologiske portrett. Noe helt klart bilde av jeg-personen får vi således ikke. Men hun er veldig dyktig til å skildre de mekanismer som opprettholder et jantesamfunn. Hun er også flink til å skape spenning. Den avsluttende «oppklaringen» virker imidlertid litt kunstig. Språket er kontant og effektivt. Her har vi i det hele å gjøre med en dyktig debutant som er seg bevisst sine litterære virkemidler.