Verken mening eller musikk

Når ordene i det poetiske uttrykk mister sin referansialitet og slutter å formidle mening, når diktet heller ikke er forankret i ordenes «musica», i et spill med rytmer og klanger, hva blir det da til med diktet?

Det spør jeg meg etter å ha lest Anne Karin Fonnelands diktsamling «Når dei vakne ser». For hos henne møter vi dikt hvor spennet, bevegelsen mellom mening og «musica» er som opphevet. Fonneland har valgt en mellomposisjon. Det som har med mening å gjøre, det som har med «musica» å gjøre, har hun, bevisst eller ubevisst, redusert til det minimale. Fonneland er ikke alene om å innta en slik posisjon. Eldrid Lunden, for eksempel, har med sin cerebrale skrift også stukket seg ut en vei som går midt mellom. De manøvrerer mellom mening og «musica» som om det dreide seg om Skulla og Kharybdis.

Fonnelands skrift er ikke cerebral. I innledningen refererer hun til den blinde Cloucester i Shakespeares «King Lear», han som «ser med kjenslene». (Edvard Hoems gjendiktning). Fonnelands skrift er følsom, subjektiv og innadvendt. Hun er langt fra meddelsom. Men det jeg mener å fornemme, er uklare signaler fra en minnebundet, drømmende bevissthet. De som ser, virker ikke «vakne»: «Vi former blikka. Ser gjennom dråpar og fingrar. / Lht ord vere ord, og blikk stå utan å sjå.»

Også i språket føler Fonneland seg fram. Det kan virke uferdig og skrudd. Setningens hode hører ikke alltid sammen med setningens hale: «Den som kallar det usselt liv, eller ein tom konkylie lydar vi ikkje lenger kan utstå, sand vi ikkje klarer å knekke.» Her melder jeg pass. Men alt er ikke like uklart. I noen av Fonnelands dikt gjenfinner jeg den bevegelsen hun søker å stanse opp, enten hun har det som bevisst strategi eller ikke, bevegelsen som bringer diktet til leseren. For å si det enda en gang: bevegelsen mellom mening og «musica». Vi ser det dikteren ser. Og det er gjennom hennes ord at vi meddeles det synet, og det er ord med musikk i seg.

Når barnet rissar med

ein pinne i sanden

opnar ei ny rute, ein ny dag

i vårens kalender

For det kjem sol denne morgonen

og det er paradis vi skal lage.