Verken sadistiske eller utspekulerte, men farlige likevel

En fortelling i grenselandet mellom følelser og historie.

MIDT I KRIGEN møtes Georg Bauer og Trudel Junge, begge sendt til Norge av okkupasjonsmaktene Tyskland. Boka «Okkupanter» bygger på deres brevveksling, særlig i den første tida etter frigjøringen. Bilde fra boka
MIDT I KRIGEN møtes Georg Bauer og Trudel Junge, begge sendt til Norge av okkupasjonsmaktene Tyskland. Boka «Okkupanter» bygger på deres brevveksling, særlig i den første tida etter frigjøringen. Bilde fra bokaVis mer

Gudmund Morens bok «Okkupanter» er både en krigshistorie og en kjærlighetsfortelling. En bok der historiens store linjer trekkes opp med bred penn, samtidig som den er en fortelling om hvordan enkeltskjebner virvles inn i det store bildet.

En tysk mann og en tysk kvinne, begge født rett før første verdenskrig, gjør karriere i det tyske maktapparatet, slik det utvikles under Adolf Hitler. På hvert sitt vis er de nazister, representanter for et antidemokratisk system, som i historiens lys ble et verktøy for ondskap og bestialitet.

De to, Trudel Junge og Georg Bauer, skildret med fornavn i boka, gjorde tjeneste i Norge under krigen, og er dermed «okkupanter». De var verken tvunget eller truet til å fylle sine funksjoner. For dem var det snakk om en jobb, som henholdsvis kontorist i et Landbruksavdelingen i Rikskommisariatet og som uberstormführer i Sicherheitsdienst, avdeling Norge, og SS-medlem.

300 private brev

Når historikeren Gudmund Moren skriver om disse to, er det fordi han ble kjent med parets datter Marie Louise og fikk overlatt et stort familiearkiv, hele 300 brev mellom de to ektefellene, pluss fotografier og annet materiale. Ved å fokusere på den personlige historien dette materialet viser fram, har forfatteren plassert sitt brennglass over to enkeltpersoner blant de 351 000 tyskerne som var igjen i Norge 8. mai 1945.

Påsken 1942 havner de to på påsketur sammen i Norge. Moren skriver:

«En dag, ved lunsjtider, ved hytteveggen utenfor hytta støtte Trudel borti en ukjent mann. Han unnskyldte seg høflig, avleverte et strålende smil, som hun besvarte før hun fulgte opp med impulsivt å tilby ham en tallerken ertesuppe, som hun nettopp hadde hentet til seg selv. Han takket ja og presenterte seg som Georg Bauer. Det var tydelig at han satte pris både på serveringen og servitøren. Etter denne episoden fantes det visst ingen returmulighet for noen av dem

Desperat krigføring

Slik veves det private inn som en kontrast til det stadig sterkere internasjonale dramaet. Omtrent samtidig som de to møtes, blir krigen fra tysk side stadig mer desperat. Nyhetene fra Østfronten og Afrika røper at nazistene er på vikende front. I Norge blir hundrevis av jøder arrestert og sendt til Auschwitz og den visse død. Alt dette har de to selvsagt visst. Men de tror på Hitler – og sin kjærlighet. Våren 1944 frir Georg til Trudel og får ja.

Som overbevist nazist er Georg opptatt av å kjempe til siste slutt, Trudel føler frykt for framtida. Freden inntrer, men den bringer bare uro. De blir atskilt. Georg legger på flukt, men blir til slutt innhentet, arrestert, stilt for retten, dømt og straffet i en langvarig prosess.

En mørk etterkrigstid

I november 1945 får Trudel lov til å besøke sin forlovede, og skriver i et brev etter møtet: «Vissheten om at du fortsatt elsker meg og at du tross den mørke framtida ikke gir meg opp, gjør meg så uendelig glad.» Kjærlighetshistorien blir som en roman vevet inn i en historiebok. De gifter seg og får et barn i 1946. Trudel blir internert og forsøkt sendt tilbake til Tyskland, men det tar tid. Først i 1947 kommer hun hjem.

Hovedpersonenes skjebne i etterkrigstida fyller to tredjedeler av boka. Den er meget dramatisk. Det starter i leiren Gulskogen ved Drammen der Trudel ble plassert i påvente av utvisning. Der foregår alt fra svartebørshandel og overgrep til et tøylesløst, erotisk liv som førte «med seg kjønnssykdommer, ekteskap, sjalusidramaer og skilsmisser». Skildringene føyer noen kapitler til det velkjente som utvider det menneskelige perspektivet på krigen og forholdet mellom okkupanter, tapere og seierherrer.

Vekselvirkning

Å bli hjemsendt til et sønderrevet og trøstesløst Tyskland er ingen fornøyelse. Desperate handlinger, nye forbrytelser og ny straff fører stadig lengre inn i mørket. Vekslingen mellom håp og frykt er skildret i en medrivende vekselvirkning mellom brevenes øyenvitnerapport og historikerens kunnskap. Inntil alt løsner og det merkelig nok er duket for en ny karriere.

Boka er en sober og detaljsterk skildring av to mennesker som blir små biter i historiens store mosaikk, slik enhver på et vis får en plass i bildet når situasjonen blir så tilspisset som under andre verdenskrig. Trudel og Georg Bauer er tidstypiske nazister. De var ikke verken sadistiske eller utspekulerte. Men farlige var de, slik medløpere alltid er det når de blir blinde for de moralske konsekvensene av systemet de er en del av.