Verken smart eller humørfylt

FILM: Filmskaper Tom DiCillo er nødt til å være en hyggelig fyr. Hvorfor skulle han ellers til stadighet makte å få med seg velkjente skuespillere i filmene sine? En gjenganger i DiCillos filmer er Steve Buscemi, og denne gangen spiller independentstjernen paparazzifotografen Les.

Hevngjerrig

Les føler seg mislykket som menneske og lever av å snikfotografere kjente personer. Ved en tilfeldighet blir han kjent med Toby, en hjemløs, ung mann som drømmer om å bli skuespiller. Les tar seg av Toby og de blir venner. Men skjebnen vil det annerledes, verdens største popstjerne faller for den hjemløse gutten, og Les fylles av sjalusi og hevngjerrighet.

Mislykket

«Delirious» betyr ifølge ordboka bevissthetsforstyrrelser med angst og hallusinasjoner. Og jeg antar at Tom DiCillo har forsøkt å lage en kløktig og vittig film om det misunnelige og bitre mennesket, portrettert gjennom en paparazzifotograf, en person som tjener til livets opphold ved å snikfotografere andres privatliv. Han mislykkes. «Delirious» er verken smart eller humorfylt.

Historien er tynn og plottvendingene er lite troverdig. Filmen lukter dårlig Woody Allen-imitasjon, og en nokså mislykket aldrende filmskapers forsøk på å lage snerten komikk.