Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vern om det ufødte liv - og abortloven

I fjor feiret kvinner i Norge at vi har hatt lov om selvbestemt abort i 20 år, en lov som har gitt kvinner rett til å bestemme over sin egen kropp og selv ta valget om å få barn. Den har ikke bare gitt kvinner «selvråderett», men minst like viktig sikret kvinners helse ved svangerskapsavbrudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens vi feirer loven som er en seier for kvinner og kvinnefrigjøringen, har vi en regjering som er motstander av abortloven og som støtter ulike organisasjoners mer eller mindre vulgære kamp mot selvbestemt abort. Arbeiderpartiet er ikke villig til å fire på retten til selvbestemt abort før 12. uke. Vi vil ikke være med på å skru tiden tilbake, og påføre kvinner de lidelser tidligere tiders ulovlige abortinngrep medførte. På verdensbasis foretas det anslagsvis 15 millioner illegale aborter årlig. 150 000 kvinner dør som følge av abortkomplikasjoner. Tallenes tale er klar, de sier oss at vi må kjempe for å beholde abortloven slik den er i dag. Behovet for abort vil i større eller mindre grad alltid være til stede. Da finnes det ingen annen god løsning enn en abortlov som sikrer kvinners rettigheter og helse.

Det betyr imidlertid ikke at vi som er tilhengere av selvbestemt abort ikke verner om det ufødte liv og at vi ikke ønsker at aborttallene skal gå ytterligere ned. Men det viktigste vernet må alltid være om det fødte liv, vi må verne om alle de kvinnene som har havnet i den forferdelig vanskelig situasjonen det er å ta valget om abort. De må fortsatt få lov til å bestemme selv. Vi må dessuten verne dem mot ekstremister som Børre Knudsen og Ludvig Nessa, mot Pro Vita og andre som med grusomme virkemidler og med trusler om barnedrap, legger ytterligere sten til den allerede tunge byrden kvinnene som er blitt uønsket gravide, har å bære på. Vi må verne dem mot disse som regjeringen ikke er villig til å ta avstand fra, men som de tvert imot inviterer inn i varmen gjennom å gi økonomisk støtte.

Aborttallene har gått ned, og det er svært gledelig. Vi må styrke innsatsen for å få tallene enda lavere, det er vi alle enige om. Det råder imidlertid en stor uenighet om virkemidlene. KrFs oppskrift er å sørge for at færre svangerskap bli avbrutt, blant annet gjennom å avskaffe abortloven slik den er i dag. Vår oppskrift er at færre svangerskap blir påbegynt. Vi må drive svangerskapsforebygging, ikke antiabortkampanjer! Middelet for å oppnå målet om lavere aborttall må ikke være frykteliggjøring av abort. Skremselspropaganda mot abort aksepterer vi ikke! Abort er ikke umoralsk, det er en helt legal handling i henhold til norsk lov.

Spørsmålet er om ikke prevensjon er for vanskelig tilgjengelig. For å få p-piller må man gå til lege og gjennomføre underlivsundersøkelse. Dette kan for unge jenter virke så skremmende at de lar være. Resultatet er at de ikke selv har kontrollen over prevensjonen. Kondomer er vanligvis guttas ansvar. Noen har for seg at de ikke vil bruke det, men enda viktigere er det at det er dyrt. Det eksisterer terskler både når det gjelder tilgjengelighet og pris som jeg tror bidrar til at aborttallene blant unge er unødvendig høye. Er det for eksempel nødvendig at det bare er leger som kan foreskrive p-piller? I Trondheim gjennomfører man et toårig prosjekt der jenter mellom 16 og 25 år kan få gratis p-piller på helsestasjonen av jordmor eller helsesøster, uten legeundersøkelse. Hovedmålet med prosjektet er å få ned aborttallene. Det deles ut gratis kondomer, ungdommene får veiledning og gratis undersøkelse av eventuelle kjønnssykdommer. Køen er lang de ettermiddagene helsestasjonen er åpen. Mange av de som oppsøker helsestasjonen for ungdom, opplever at det gir en større grad av anonymitet, og de forteller at de synes det er vanskelig å gå til sin faste lege, som gjerne er det samme legen som foreldrene går til. Dette er et svært spennende prosjekt som må følges opp nøye. Er erfaringene gode, bør vi vurdere å gjøre det til en landsomfattende ordning.

Det bør også settes igang en informasjonskampanje om prevensjon. Mitt inntrykk er at man så langt har informert om kondom primært som beskyttelse mot HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer. Vel så viktig er det å fokusere på at kondombruk kan hindre uønskede svangerskap. En slik kampanje kan bidra til en større bevissthet rundt dette spørsmålet. Men det må følges opp med bedre tilgjengelighet for prevensjon. Man må dessuten ikke være redd for bruk av virkemidler. Skal budskapet nå fram til ungdom, må man henvende seg til dem direkte. Og hvis noen er redde for at slike kampanjer bidrar til at ungdom har mer sex, er de i beste fall naive. Ungdom har sex, og det behøver det ikke å være noe galt med, så lenge de beskytter seg mot uønsket graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.

Åpenheten om sex og samliv i dagens samfunn tror jeg har en svært positiv effekt i forhold til bruk av prevensjon. Selv om mange unge jenter synes det er vanskelig å gå til lege for å få prevensjon, vet de fleste mye om sex, prevensjon osv. Men det er ikke alle som setter pris på åpenhet rundt disse spørsmålene. Jeg mistenker KrF for å mene at større åpenhet fører til lavere seksualmoral blant unge, og det kan virke som om de ønsker å motarbeide informasjon om prevensjon etc., blant annet gjennom å ikke godkjenne en opplysningsvideo og cd-rom som Statens helsetilsyn produserte i høst. Å la ungdom se et samleie på skjermen ble for sterk kost for helseministeren.

Erfaringer viser at når kunnskapsnivået om prevensjon og sex øker, får man færre uønskede svangerskap og lavere aborttall. I Stovner bydel i Oslo gjennomførte man for noen år tilbake et prosjekt der målet var å få ned de svært høye aborttallene man hadde blant bydelens unge jenter. Seksualundervisning ble en integrert del av de fleste fag i ungdomsskolen. Det ble fokusert på fakta om prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer osv, men også betydningen av å ta egne valg og å sette egne grenser. Resultatet var ikke bare at aborttallene gikk ned, men også at debutalderen for samleie ble høyere, og kunnskap om kjønnssykdommer og prevensjon økte betydelig.

Aborttallene er imidlertid også relativt høye blant kvinner over 30 år. Ikke alle er tilfredse med eksisterende prevensjon, når de vet at de ikke skal ha flere barn. Kvinner tar både det meste av belastningen med bruk av prevensjon og den største belastningen ved en abort. Menn må i langt større grad ta ansvar for forebygging av uønskede svangerskap. I Nederland har man svært lave aborttall sammenlignet med andre land i Europa, noe som blant annet forklares med at sterilisering av menn er en prioritert oppgave i helsevesenet. I Norge er kun 10 prosent av partnerne til kvinner over 40 år sterilisert, til tross for at hos menn er dette et svært enkelt inngrep sammenlignet med sterilisering hos kvinner. Jeg er klar over at dette tar kapasitet i et allerede presset helsevesen. Men det gjør også legekonsultasjon i forbindelse med p-pille- og spiralbruk, og ikke minst abortinngrep.

Jeg håper at vi kan få vedtatt en handlingsplan der fokuset blir på forebyggende tiltak rettet inn mot de unge kvinner. Vi må sørge for at kvinner får en trygg, god og lett tilgjengelig prevensjon, det er en rettighet som er vesentlig for kvinners liv og frihet.

Målsettingen må være at kvinner ikke kommer i en situasjon der et valg om abort blir nødvendig.