Vern sebrastripene!

Fotgjengerfeltene tas bort.

RUST DEM OPP: Fotgjengerfeltene trenger lys og oppgradering. Isteden fjernes de, til fare for fotgjengerne, mener innleggsforfatteren. Foto: Tom Martinsen
RUST DEM OPP: Fotgjengerfeltene trenger lys og oppgradering. Isteden fjernes de, til fare for fotgjengerne, mener innleggsforfatteren. Foto: Tom MartinsenVis mer

FOTGJENGERE: Norges Blindeforbund ber nå riksantikvar Jørn Holme om hjelp til å verne de siste gangfeltene i Norge - som symbol for en tid da mennesker betydde mer enn maskiner.

Statens Vegvesen freser bort sebrastriper i stort tempo for tiden. «Gangfeltene er farlige», får vi høre fra den kanten. Det er nemlig i disse gangfeltene folk blir påkjørt. Det kan også skyldes at det er nettopp i gangfeltene at folk krysser veien. Men den argumentasjonen når ikke hjem hos vesenet som steller med vei og trafikk her i landet.

EN GANG, for et par år siden, var gangfelt noe bilistene var opplært til å ta hensyn til. Det var forbundet med strengere straff å skade en fotgjenger i et gangfelt enn utenfor. Vi lærte barna våre å strekke ut armen, vente til trafikken har stanset og så krysse veien, fortrinnsvis i gangfeltet.

Også førerhunder er opplært til å bruke gangfeltet. Det er nettopp i gangfeltet at den synshemmede kan krysse veien tryggere enn utenfor. Vi mener det er å snu problemstillingen på hodet, når det blir fotgjengerens ansvar å passe seg for bilene, i stedet for å legge ansvaret på bilføreren.

IFØLGE Statens Vegvesen er det spesielt i områder der fartsgrensen er 50 og 60 km/t at antall ulykker øker i fotgjengerfeltene. Men i mange av disse feltene er det dårlig med lys, sebrastripene i veien er slitte og vanskelige å se og skiltet som forteller at det er et fotgjengerfelt har utslitt refleks. Hvorfor blir ikke området oppgradert med lys, romlefelt og nymalte sebrastriper i stedet for å frese bort stripene?

DER SEENDE bruker synet til å skanne omgivelsene for biler, hull i veien, syklister og andre hindringer, må synshemmede stole på sin egen hørsel og at medtrafikantene faktisk forstår at du er synshemmet. Som synshemmet er du avhengig av å lære deg veien fra for eksempel hjemmet til matbutikken eller postkontoret. Og det er naturlig å krysse veien over fotgjengerfeltet.

Hvis fotgjengerfeltet er borte, blir det nesten umulig å krysse veien trygt. Tør du å krysse gata med bind for øynene?

NORGES BLINDEFORBUND vil utfordre Statens Vegvesen til å fortelle hva fotgjengerne skal gjøre når de skal krysse veien. Vi ber ikke om nok en runde med statistikk over antall ulykker i fotgjengerfeltene. For dette handler ikke om statistikk, men menneskesyn. Derfor må riksantikvar Jørn Holme komme på banen og verne de gjenværende fotgjengerfeltene. Dette er kulturhistoriske symboler på en tid da mennesker betydde mer enn maskiner.

Vi krever varig vern av sebrastripene.