Verneverdig kinobygg i fare

Oppmerksomheten rundt den avtroppende festivaldirektøren i Kulturbyen Bergen skygger for tiden for en annen viktig sak. Norges flotteste kinobygg står i fare for å bli nedlagt og solgt. Siden åpningen i 1946 har Forum Kino vært landets eneste funkis-kino med klare art deco-trekk i fasade og bygningskropp.

Gunnar Staalesen skriver for tiden en romantrilogi fra 1900-tallets Bergen. Bind II som kom i høst, heter «High Noon», opprinnelig en tittel fra en cowboyfilm som ble satt opp på Forum Kino i 1952. På side 432 i romanen skriver Staalesen: «Da den amerikanske westernfilmen High Noon - med den norske tittelen Sheriffen - hadde premiere i Bergen 27. november 1952, var det tydelig at den også av det lokale kinokontoret ble betraktet som mer enn en vanlig cowboyfilm. Den ble i alle fall satt opp på byens flotteste kino, Forum ved Danmarks plass.»
Kinobygget er tegnet av den kjente Bergens-arkitekten Ole Landmark, og oppføringen ble påbegynt i 1940, men ble avbrutt på grunn av krigen. Bygget ble først ferdigstilt i 1946 ved den nye Danmarks Plass i randsonen av Bergens bykjerne. Under krigen ble råbygget brukt som høylager, men så snart freden kom, startet byggearbeidene opp igjen, ettersom kinomangelen var prekær. Den 4. oktorber 1946 sto Norges flotteste kinobygg ferdig; med innvendig amfi og byens bredeste filmlerret.

Bygningen inngikk den gang som nå i et sluttet kvartal, som med avrundet funkisfasade danner en urban og elegant utforming av byrommet i Bergen. Drabantområder i andre norske byer fikk kinobygg for å berike nærmiljøet og danne en lokal forankring hos innbyggerne. På samme måte skulle Forum Kino skape trivsel for blokkbeboerne i nærområdet. At de lokale innbyggerne skulle få landets flotteste og mest kontinentale kinobygg i nærheten, må den gang ha vært litt av en overraskelse. Bygningskroppen i Forum Kino vekker assosiasjoner til den nye storbyen og datidens dyrking av teknologiens fremskritt.

Hoveduttrykket i bygget er i ren funkis-stil, men fasadekroppen med sine avrundede hjørner, oppdelte flater med søyler og glasstårn, har islett av den kontinentale art deco-stilen; en eksklusiv og strømlinjeformet stilart med bruk av dyre materialer. På trettitallet ble art deco-formspråket ofte brukt i amerikansk filmscenografi, men også i musikaler. Stilartens glamorøse preg vekker derfor assosiasjoner til filmverdenens drømmer og urbane dekadanse på 1930-tallet. Med sin rikt utsmykkede fasade utgjør Forum Kino en slik drømmefabrikk. Ingen øvrige kinobygg i Norge har en slik rendyrket fasade som allerede i inngangspartiet skaper direkte assosiasjoner til filmens verden.

Ulykksalig nok vedtok dette århundrets største syndebukker, norske veimyndigheter, på 1960-tallet å legge hovedfartsåren ut av byen rett foran inngangspartiet til denne staselige kinoen. Tidligere hadde den lokale trikken gått i sløyfe med endestasjon like i nærheten av Forum Kino ved Danmarks Plass. Da trikken ble nedlagt og motorveien anlagt, ødela veibyråkratene et viktig byspeil. Denne omreguleringen gjorde raskt kinobyggets beliggenhet mindre attraktiv, og det lokale småbypreget rundt plassen ble vandalisert.

Ifølge markedssjefen ved Bergen kommunale Kinematografer, trekker kinobygget Forum fortsatt store besøkstall ved publikumsmagneter som «Titanic» og «James Bond»-filmene. Til tross for dette ønsker den kommunale kinoledelsen i nær framtid å nedlegge driften og selge dette unike kinobygget. Dermed vil et viktig kulturminne i Bergen miste sin funksjon og sitt særpreg. Dersom ikke de lokale politikerne i Bergen stanser Kinosjefens salgsplaner, bør derfor Fylkeskonservatoren i Hordaland eller Riksantikvaren gripe inn ved å igangsette fredning, også av byggets inventar. Ved å hindre at bygget kan omgjøres innvendig ved bruksendring, sikrer man videre drift og bevaring av landets mest rendyrkede kinobygg med klare art deco-detaljer.

Riksantikvaren har igangsatt arbeidet med fredning av viktige bygg fra det 20. århundret. Direktoratet har allerede fredet funkis-apoteket «Bien» (også tegnet av arkitekt Landmark) som ligger vegg i vegg med Forum Kino i samme kvartalet. Byantikvaren i Bergen har for lengst registrert Forum Kino som verneverdig, både hva gjelder eksteriør og interiør. Innvendig er kun stolene skiftet ut, ellers er alt intakt i rom og fasade. Det er nå nødvendig at Fylkeskonservatoren følger opp saken videre ved å fremme forslag om totalfredning av bygget overfor Riksantikvaren.

Med den helt unike utforming av Forum Kino er dette et nasjonalt anliggende som berører et viktig kapittel i norsk film- og kinohistorie. Jeg minner om at i 1994 grep Riksantikvaren inn da Oslo Kinematografer ville ødelegge inventaret i Klingenberg Kino. Kinosjefen i Oslo ville omdanne bygget innvendig til flerkino-kompleks, og truet med å legge kinoen ned dersom man ikke fikk lov til å rive funkis-interiøret. I dag vet vi at så ikke er skjedd; kinoen eksisterer i beste velgående, nå med status som fredet kulturminne fra det 20. århundret.

Kinosjefer er en merkelig rase. I det ene øyeblikket forlanger de rettmessig at det tas ideelle politiske hensyn (non-kommersielle hensyn) for å sikre filmens videre status som kunstart. Når det derimot kommer til bevaringsspørsmål for å ivareta unik kinoarkitektur, er det kun den harde lyden av klingende mynt som skal gjelde. Det er fristende å minne om at vi her i landet faktisk har en kulturpolitikk for å danne et bolverk mot kommersialiseringen av filmen som kunstart - også når det gjelder den scenografiske rammen rundt filmopplevelsen, selve kinorommet.

Lokale kulturminner er viktige identitetsskapere for den kollektive erindring og forankring. Å bevare opprinnelige funksjoner i en bygning handler ikke bare om estetikk, men også om sosiopsykologiske aspekter som gjenkjennelse og trygghet hos innbyggerne i en moderne by.

Både i kunsthistorisk og kulturhistorisk sammenheng er Forum Kino et viktig kulturminne. Nå som før trekker kinoen store publikumsmasser ved kjente «trekkplastere». Her gikk filmer som Charlie Chaplins «Diktatoren» og senere i 1956 den kjente rockfilmen «Vend dem ikke ryggen» med den udødelige slageren «Rock around the Clock».

I år 2000 har Bergen fått innvilget status som europeisk kulturby. Dette forplikter byens politikere til å innta troverdige posisjoner også i bevaringsspørsmål. Lokalpolitikerne bør snarest stanse kinosjefens slagplaner. Riset bak speilet bør være inngrep fra antikvariske myndigheter på statlig nivå om total fredning av bygget. Uansett bør også bypolitikerne i Bergen vurdere om man ved omreguleringer av det brutale veisystemet både kan heve det sterkt belastede nærområdets bokvaliteter og om noen år gjenskape den helt spesielle atmosfæren rundt landets fremste «drømmefabrikk» - et nasjonalt kulturminne fra vårt eget århundre.