DANSK DEBUT: Barnebokdebuten til danske Rebekka Bach-Lauritsen har illustrasjoner av norske Stian Hole.
DANSK DEBUT: Barnebokdebuten til danske Rebekka Bach-Lauritsen har illustrasjoner av norske Stian Hole.Vis mer

Veronika har vært ny så mange ganger at hun ikke vet hvem hun er

Skarpt blikk på oppbrudd og identitet i ny barnebok.

ANMELDELSE: Veronika er ny i klassen. Igjen. Hun har vært ny så mange ganger at hun nesten ikke vet hvilken Veronika hun er, eller hvor hun hører hjemme.

For moren blir alltid lei av stedene, leilighetene, kjærestene, og flytter.

Veronika og lillesøsteren Josefine blir med. Josefine får nye venninner med en gang. Det gjør ikke Veronika. Hun blir mer og mer usikker. Og sint.

Fremmed
Den nye jenta i klassen er et klassisk utgangspunkt. Ikke sjelden får hun én venn, gjerne en gutt. Denne fortellingen legger også danske Rebecca Bach-Lauritsen opp til - men så forteller hun ikke den likevel.

Derimot konsentrer hun seg om Veronikas forvirring; over å måtte orientere seg på enda et sted, bli kjent med enda flere nye mennesker, rom, lukter og lyder.

Da moren igjen får ny kjæreste, Mummi, kommer enda et nytt menneske inn i Veronikas liv. Til alt hell ser Mummi at elleveåringen strever og føler seg fremmed, selv i sin egen familie.

Trapp til himmelen
Boka har omslag og illustrasjoner av Stian Hole. Dobbeltoppslagene er gjenkjennelige i uttrykket, sammensatte i teknikk og stemning, og holdt i sorthvitt. Hole konsentrer seg om symboler som forfatteren bruker i teksten: En potteplante for håp og vekst, et dukkehus for savnet etter et hjem, en trapp for alltid å være på vei osv.

Veronika har vært ny så mange ganger at hun ikke vet hvem hun er

Mens symbolene i teksten oppleves som litt opplagte, utvides de i Holes tolkning.

Illustrasjonen av en rulletrapp på vei mot himmelen, der Veronika sitter barbent blant (annen) bagasje, er et særlig vakkert og pregnant bilde. Holes illustrasjoner oppmuntrer alltid til å søke, til å bruke tid på å se.

Prisbelønt
Bach-Lauritsen arbeider i dansk radio og har laget barneprogram for både radio og tv. For debutboka om Veronika fikk hun Skriverprisen 2011, som utdeles av det danske undervisningsministerium.

Fortellingens knappe form gir først et fragmentert inntrykk, men medvirker til at historien kan vokse i barnet etter endt lesing. Her er litt å fylle ut. Boka er likevel en oversiktlig fortelling, enkel i språket, lett formidlet.

Den sirkulære bevegelsen, der begynnelsen tas opp igjen avslutningsvis, er en nødvendig motvekt til den knappe formen.

Den skaper en overbygning, og signaliserer også håpet. For mens Veronika i starten nekter for at hun er den nye Veronika og stikker fra klasserommet, står hun på siste side støtt:«- Hallo, sier læreren igjen. - Hallo, sier Veronika. - Det er jeg som er Veronika.»