DILEMMAET MELLOM en nødvendig velstandsvekst i sør og det presset på klimaet dette vil føre til er vel kjent. Veien ut av dilemmaet går gjennom at fattige land gis muligheter til å bygge sin velstandsvekst på ren energi. Som energinasjon har Norge både muligheter og ansvar for å bidra til en slik utvikling. 2007 er et godt år for å gjøre radikale utviklingspolitiske anslag i denne retningen. I 2007 er det er 20 år siden Brundtland-kommisjonen avga sin rapport «Vår felles framtid». Bærekraftig utvikling har siden blitt omfavnet både i nord og i sør: ikke som ideelt mål, men som forutsetning for klodens overlevelse. I 2007 er det dessuten 100 år siden vannkraftutbyggingen på Rjukan startet. Bør det være noen forbindelse mellom de to jubileene? Ja - Rjukan dannet grunnlag for en fossilfri vei ut av fattigdom, et norsk bidrag til bærekraftig utvikling. Norsk Hydro begynte i 1907 byggingen av Europas største vannkraftverk. Investeringene var ca. 80 millioner kroner. I 1905 var det norske nasjonalbudsjettet på ca. 20 millioner. Finansene måtte derfor hentes utenfra, og gjennom svenske og franske kontakter skaffet Sam Eyde pengene til Rjukan. Med utgangspunkt i denne muligheten til å hente billig og ren energi fra naturen utviklet Norge seg til å bli et av verdens rikeste land. Det har også gitt oss en unik mulighet til å bidra til at fattige land i morgen kan oppleve den samme utviklingen.