Vertavo-kvartetten

Vertavo fortsetter å profilere seg som strykekvartett i særklasse.

Det er noe med klangen som ikke slutter å fascinere, hver gang Vertavo slipper fra seg et plateprodukt. År etter år har de finstilt og kultivert den, til et medium for et musikalsk uttrykk der hårfine forskjeller samler seg til et helhetlig uttrykk. Alt overflødig er sortert vekk.

De kan bruse opp, eller klemme til i det mer heftige leiet, også. Men det er omsorgen for hver tone, også i det små, som hever denne innspillingen opp blant de beste. Hør bare på førstesatsen i Griegs Strykekvartett. Uten å bli påfallende, klinger den likevel som om vi hørte den for første gang, åpen i klangen og så fri i foredraget som jeg knapt trodde Grieg kunne formulere det.

Resten av CD-en er på samme nivå, som tilskudd til en diskografi som kan bli god å ha når ryktet om denne lavmælte kvartetten trenger gjennom utgivelsesstøyen i bransjen, og etablerer Vertavo-kvartetten på det høye internasjonale nivå der de hører hjemme.