TRENGER HJELP: NATO-lederne foran en modell av et jagerfly klapper for virkelige jagerfly i lufta over Cardiff under toppmøtet. De innser at de bare er fra lufta de kan krige mot ultra-islamistene i Irak of Syria. På bakken trenger de hjelp. Foto. AP / Scanpix / Matt Dunham
TRENGER HJELP: NATO-lederne foran en modell av et jagerfly klapper for virkelige jagerfly i lufta over Cardiff under toppmøtet. De innser at de bare er fra lufta de kan krige mot ultra-islamistene i Irak of Syria. På bakken trenger de hjelp. Foto. AP / Scanpix / Matt DunhamVis mer

Vesten søker arabisk hjelp til krigen mot IS

Ni land i NATO vil gå til krig mot Den Islamske Staten (IS), men de trenger arabiske allierte og må unngå alle tabbene fra felttoget i Irak.

Kommentar

Etter et toppmøte i NATO preget av krisa i Ukraina, viet stats- og regjeringssjefene i alliansen det avsluttende kveldsmåltidet i Cardiff festning - Castell Caerdydd på walisisk - til å drøfte hva man kan gjøre for å knekke ultra-islamistene i Den Islamske Staten (IS). Det er nok er den snåleste fienden Vesten har møtt i nyere tid.

IS står for et syn på mennesker og samfunn som virker like gammeldags som den snart tusen år gamle festninga hvor lederne i den moderne militære alliansen spiste. Men IS kriger med hyper-moderne virkemidler, som har vist seg særdeles effektive i Irak og Syria.

De vestlige statslederne hadde en samstemt analyse: IS er mye farligere for Vesten enn al Qaida var. Ifølge USAs president, Barack Obama, utgjør IS «en langsiktig fare for NATO».

Men det er umulig å få med alle medlemslandene på en krig mot IS. Dessuten er det ikke nok. Det trengs bakkestyrker for å nedkjempe IS, men ingen vestlige land vil sette inn soldater på bakken. Tydeligvis er alle enige om å ikke gjenta de tallrike tabbene fra krigen i Irak, såpass mye har lekket ut fra samtalen rundt spisebordet.

Med USA i spissen danner nå Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Danmark, Canada og Tyrkia, samt Australia, som står utenfor NATO, en allianse mot IS. Men dette er ikke nok, innser man.

Foreløpig har USA utført om lag hundre flyangrep mot IS. Men flyangrep er ikke nok. Man er avhengig av styrker på bakken. Foreløpig støtter man seg på den irakiske regjeringshæren, som har vist seg nokså hjelpeløs, og de kurdiske Peshmerga-styrkene. Flere land hjelper allerede Peshmerga med moderne våpen og opplæring. Kanskje kan man også få hjelp fra de moderate syriske opprørerne mot regimet til president Bashar al-Assad.

Utover et mulig og mindre antall vestlige elitestyrker, ønsker man ikke å sende bakkestyrker fra Vesten. Vestlige soldater får sjelden noen hjertelig velkomst blant arabiske innbyggere. Det er bedre å bidra med bombefly, droner, etterretning, våpen og opplæring.

- Det kan ikke være en allianse som bare kommer fra Vesten, det ville være den dårligste tjeneste vi kunne gjøre, sa Frankrikes president, François Hollande, ifølge avisa Le Monde.

De vestlige landene vil forsøke å få med seg flest mulige arabiske land i kampen mot IS. Frankrike foreslår å sammenkalle en konferanse av arabiske land, både land rundt Persiabukta og land som Jordan og Egypt innen utgangen av september. Da har, håper man, Irak fått ny regjering.

Frankrikes forsvarsminister, Jean-Yves Le Drian, dro rett fra Wales til Midtøsten for å forberede dette. Det samme gjorde John Kerry og Chuck Hagel, utenriksministeren og forsvarsministeren i USA.

Obama vil tydeligvis ikke gjenta de mange politiske tabbene som forgjengeren George W. Bush gjorde med felttoget i Irak. Og Davis Cameron, den britiske statsministeren, har nok også lært av feilene som forgjengeren Tony Blair gjorde da han sto last og brast med Bush. Frankrike, som under president Jacques Chirac klarest av de vestlige advarte mot Irak-krigen, er nå rede til å være med. Men president Hollande stiller klare krav:

- Det politiske rammeverket er at vi får en forespørsel fra Iraks regjering om støtte, legitimiteten kommer fra FN og vi må danne en allianse, har han sagt, ifølge Le Monde.

Et møte i Sikkerhetsrådet i FN er ventet 22. september.

Disse planene innebærer altså å handle innenfor folkeretten, med godkjenning fra Sikkerhetsrådet og etter en forespørsel om hjelp fra Iraks regjering, til forskjell fra under krigen i Irak. Det kreves en overordnet politisk strategi, hvor også sunni-muslimene i Irak er med, noe man håper Iraks nye regjering får til. De arabiske nabolandene må også være med i kampen.

Planene er ennå langtfra klare, verken politisk eller militært, ifølge avisa El País. Og om de enn unnfanges innenfor NATO, så skal alliansen bare ha en indirekte og støttende rolle. Avgående generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, tok trolig, som vanlig, litt for barske ord i sin munn når han lovte NATO-støtte til Irak.

Men hva da med Syria, hvor IS også er deltaker i en forvirrende borgerkrig med mange parter?

Ikke i Syria før vi er sikre på at å krige mot IS ikke vil innebære å støtte regimet til Bashar al-Assad, mener Hollande. Neivel, fordi å krige mot IS i Syria vil nokså sikkert hjelpe både de moderate syriske opprørerne, som slåss både mot IS og Assad-regimet, og Assads regjeringsstyrker, som kriger både mot IS og resten av opprørerne der. Så langt har Vesten ikke villet gå inn i den syriske borgerkrigen, og de moderate opprørerne føler seg sveket. Skal man da forsøke å krige på to fronter, mot IS og mot Assad?

Og hva skal man gjøre med Iran? Iran støtter sjia-muslimene som har preget Iraks regjering og er truet av de fundamentalistiske sunni-muslimene i IS. Iran har i lang tid vært Vestens fiende, men står nå sammen med Vesten mot IS. Og Iran støtter Assad i Syria. Det samme gjør Russland, som altså er NATOs fiende i Ukraina.

Det kan synes som en politisk hallusinasjon, en sanselig opplevelse som ikke samsvarer med det virkelige: Sikkerhetsrådet i FN godkjenner en krig fra Vestmaktene mot IS, med støtte fra regjeringene i Russland, Iran og Syria - og hjelpeløse Ukraina. Vi er i den politiske «purpurtåka».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook