I ROLLEN SOM GENTLEMAN: Vladimir Putin hjelper Angela Merkel å holde varmen under en utekonsert i Peterhof ved St. Petersburg i september 2013, to måneder før urolighetene i Ukraina begynte. AP Photo/Alexander Zemlianichenko/Scanpix
I ROLLEN SOM GENTLEMAN: Vladimir Putin hjelper Angela Merkel å holde varmen under en utekonsert i Peterhof ved St. Petersburg i september 2013, to måneder før urolighetene i Ukraina begynte. AP Photo/Alexander Zemlianichenko/ScanpixVis mer

Vestens redningsmann?

Med Putin som dirigent er plutselig alt i spill i Syria. Skal han igjen bli Vestens redningsmann?

Kommentar

SOMMEREN 2013 brukte Syrias president Bashar al-Assads hær kjemiske våpen mot sitt eget folk i en drabantby i Damaskus. Dermed hadde den syriske diktatoren trådt over den røde tråden som USAs president Barack Obama hadde trukket nettopp ved bruk av kjemiske våpen. Obama hadde ikke noe valg, han måtte bombe Assads styrker, eller miste all troverdighet, og framstå som en pudding som kunne si hva han ville uten at noen brød seg.

DA VAR DET at den russiske presidenten kom sin amerikanske kollega til unnsetning. Ingen var nemlig interessert i å bombe Assad, ikke Obama, som ikke ville være ansvarlig for de uoversiktelige konsekvensere en bombekamapanje kunne får, og aller minst Putin, som ved siden av Iran var det nærmeste en presset Assad kom en alliert.

Det russiske forslaget var en avtale om å skrote det store syriske kjemiske våpenarsenalet, og at det skulle skje under FN-kontroll.

DET VAR EN SJELDEN vinn-vinn situasjon som Putin presset Assad til å godta. Obama slapp å bombe. Assad slapp å bli bombet. Både USA og Russland ble kvitt de store lagrene av kjemiske våpen, slik de begge ville. Og Putin kunne bade i TV-kameraenes flomlys, og velvillig framstå som en politisk og diplomatisk trollmann som hadde slått tre fluer i en smekk.

Han hadde reddet skinnet til Obama. Han hadde reddet skinnet til Assad. Og selv kunne Putin ikle seg hermelinpels for anledningen.

SCENE SLUTT. For ikke før var Putin en erklært trollmann, før han ble framstilt som en villmann. Og vi gjør et hopp over Ukraina, og kommer til dagens situasjon, der USAs utenriksminister John Kerry i dag måtte akseptere at Iran er en del av den politiske og diplomatiske plattformen som Russland nå fronter i det som framstår som et nytt diplomatisk initiativ i Wien, med Sergej Lavrov i en rolle som nesten kan oppfattes som en vertskapsrolle. Irans utenriksminister Mohamad Javad Zarif er sentral i dagens forhandlinger. Irans erkerival Saudi-Arabia, Assads motstander Tyrkia, samt Egypt, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Libanon er blant de øvrige deltakerne på møtet.

FLERE AV DE sunnimuslimske gruppene som slåss mot Assad klaget i dag over at de ikke vart invitert til møtet, og IS var selvfølgelig ikke til stede, det er tross alt alle de andre de skal knuse, selv om både opprørsgrupper og deres sponsorer som kjent også slåss mot hverandre.  Likevel er det et håp om at dagens samtaler bærer i seg et løfte om løsning.

Det er kanskje ikke helt som da Putin sto fram som en trollmann for to år siden? Men det kan likne.

HVORFOR? For det første fordi USA er rådvill, og ikke har noen egentlig strategi i Syria. USA har dessuten en uregjerlig partner i Tyrkia som bruker kaoset i Syria til å slåss mot kurderne for å hindre at de etablerer kontroll over et sammenhengende område nord i Irak og Syria. For det andre fordi Russland har etablert et initiativ på bakken sammen med Assads soldater og elitesoldater fra Iran, og har styrket og konsolidertt Assads posisjon på bakken. Og fordi Russland også har fått med seg den irakiske regjeringen , sammen med Syria og Iran, i et etterretningssamarbeid.

De har dermed gått rundt Iraks allierte USA.

DET AT ALT OG ALLE er i spill skyldes ikke minst flyktningstrømmen gjennom Europa som krigen i Syria har skapt. Stilt overfor mengden av mennesker som trykket på Europas grenser hadde ikke EU noe annet valg enn å lukke opp døra. Noe annet ville være politisk og moralsk fallitt, slik forbundskansler Angela Mekkel har forklart oss.

MEN ALLE VET at det ikke kan fortsette å komme rundt 10 000 flyktninger inn i Europa hver dag, slik det har gjort de siste ukene. Merkel vil svelge kameler for å stanse strømmen av flyktninger, noe hun demonstrerte forrige helg da hun møtte Tyrkias president Recep Erdogan i Ankara, og lovte alt fra finansiering av enorme flyktningleire, visumfri adgang for tyrkere til EU, og fortgang i medlemskapsforhandlingene. Alt for at Erdogan skulle hjelpe til, slik at flyktningene kunne bli i regionen, og ikke legge ut på marsjen mot Europa.

DET SENTRALE målet for Russland er å hindre brå regimeendring, også i Syria. Kontrollert regimeendring kan være noe annet, men revolusjoner, som under Den arabiske våren, og i Ukraina, er uforutsigbarheter som Kreml skyr som pesten. Det politiske målet for Russland kan være å bevare en syrisk stat vest i landet med kontroll over Damaskus, Aleppo, Lakatia og Tartus, der den russiske marinen har sin Stillahavsflåte.

EN OPPDELING av Syria kan være det optimale for Russland. Det kan også være den beste løsningen for EU. Det kan skape stabilitet som vil stanse flyktningstrømmen mot Europa. Her kan vi være ved en ny vinn-vinn situasjon, nemlig den at det russiske militære og diplomatisk initiativet fører til en stabilitet som tilstrekklig mange stormakter er interessert i. Da kan Putin bytte bort stabilitet i Syria med opphevelse av sanksjonene mot Russland fra EUs side. Økonomisk er det EUs sanksjoner som teller for Russland.

LIKNER IKKE DETTE litt på den diplomatiske trollmannen Putin fra to år tilbake?