Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vestkantens forbannelser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gunnar Larsen var vakker og begavet, fikk stort sett de pikene han ville ha, var nyhetsredaktør i Dagbladet fra 1930, sjefredaktør fra 1954 og hadde suksess med romaner og Hemingway-oversettelser. Men han ble sendt hjem fra gummikongen P.M. Røwdes juleselskap (svigerfar nummer to) i «Voksenhus» til funkisvillaen på samme tomt i Oberst Angells vei, angivelig for å kurere influensa. Han gikk over ende, ble liggende i timevis med brukne bein og holdt på å krepere. Befolkningen langs Holmenkolbanen hvor Gunnar Larsen bodde hele sitt liv, elsket ikke Dagbladet, sortien skulle imidlertid bli mye verre.

Forferdelig sorti

Teateranmeldelser insisterte sjefredaktøren på å skrive til siste slutt, men ofte fant de journalistene som kom først neste morgen sjefredaktøren sovende med manusark og flasker. For å bryte gjennom alkoholrusen brukte han amfetamin, og for å få ro igjen - alkohol og sovetabletter.

På denne måten tok han mer eller mindre bevisst, ifølge Randi Bård Størmer, livet av seg. Siste sykehusinnleggelse høsten 1958 skyldes alvorlig skade av hjernen og nervesystemet på grunn av langvarig alkoholmisbruk, han hadde vanskelig for å gjøre rede for seg.

Etter at han døde en drøy måned seinere, viste det seg at sjefredaktøren hadde stiftet «anselig gjeld» til flere journalister i avisa. Det er nesten ikke til å tro. Mannen som brukte privatfly til de beste ørretvannene i mellomkrigstida og som på femtitallet dro på pinseferie til Bagdad.

Hvorfor kunne det gå så galt? Han ville heller ha skrevet bøker enn å gå i Dagbladet hver morgen. Hvorfor lot han ikke være? Uten at Randi Bård Størmer trekker konklusjonen, virker det som han har lagt seg til så dyre damer og vaner at det ikke ville være til å tenke på å kunne leve på samme måten bare av forfatterskapet. Kunne han ikke levd av sine koners penger? Da hadde han bestemt ikke fått skrevet et ord.

Larsens felle

Men det var mer som måtte til. Randi Bård Størmer antyder at den spenningen det ga å ha et par kjærester i slengen «inspirerte til økt aktivitet på andre områder i livet». «I sommer», «To mistenkelige personer» og «Week-end i evigheten» fra 1932, 1933 og 1934 er skrevet på den adrenalinen en sånn livssituasjon skaper.

Gunnar Larsen var fanget i en felle: Han måtte være gift for å ha noen å bedra så han kunne oppleve spenningen. Han måtte ha en inntekt for å holde hus, altså måtte han gå i Dagbladet. Så fikk han ikke tid til å skrive likevel. I sånne feller blir ingen gamle.

Tar av for seint

Randi Bård Størmer har konstruert livet fra det journalistiske (og litterære) verket, fordi all Gunnar Larsens private korrespondanse og papirer er tapt. Det er problematisk. Det er ekstra problematisk fordi hun har valgt en kronologisk framstilling. Begynnelsen av boka er ikke god. Mangel på kilder og kildestyrthet tar hverandre i hånda.

Skriftlige kilder er supplert med intervjuer som Størmer har foretatt med en lang rekke personer som kjente Gunnar Larsen. Også det øvrige kildematerialet er gjengitt på en skikkelig måte, med noter og referanser. Boka mangler noen overordnede teser eller prinsipper som kunne ha ordnet kildene, tolket dem og føyd bitene sammen til en fortelling. På den annen side kan denne svakheten være en styrke fordi kildene nå ikke blir overtolket og forvrengt.

Det heter om Gunnar Larsens far at han fikk «årebetennelse», i setningen etter står det at han derfor måtte legge inn «årene». Det er forlagets jobb å rette sånne feil som finnes i alle manuskripter. Notenummereringen er også blitt feil. Det er ikke galant av forlaget å sende en forfatter i krigen med sånne lyter.

For det lar seg heller ikke skjule at det er på de siste 30- 40 sidene, boka er på 450 sider, at teksten tar av. Slik får boka i virkeligheten bare skildret den stygge nedturen og det blir lett å tenke: Fikk han aldri sin week-end i evigheten?

Hele Norges coronakart