Vestlandsk road movie

Nyenkel TS-roman i luntetempo.

BOK: I TS-verdenens smalltalk-sjanger vil nok denne vesle romanen stå løpet. En liten gutt sitter på en kafé og oppdager en lastebil det står Söderströms tivoli på. Lykkelig løper han ut av kafeen og får skyss med sjåføren. «Take it lugnt, grabben. Jag vet hur det är. Jag var själv tretton när jag lämnade morsan.» En sprek start, men dessverre et kjedelig løp videre.

Mor skal hente guttungen på stasjonen. Han skal komme med Oslo-toget, men dukker selvsagt ikke opp. Hvorpå Mor må kontakte Far og la selvsentrert Frier stå sjalu igjen rett før bryllupet når foreldrene tar landeveien for å finne Sønnen. Og så er det on the road, igjen og igjen.

Det går i kjedsomhet, både i bilen, i samtalene og i framdriften. Mor og Far er ikke på bølgelengde, Frieren er barnepedagog og vil ha Mor for seg selv, uten at guttungen skal involveres, og så videre. Again, again. Søtt, men lest før. Tegneren bør vel også gå et tegnekurs eller to.

Men serieskaperne har gjennomført et flott grep med språket. Far bruker bokmål, Mor nynorsk, som Frieren og Sønnen. Det gir driv i dialogen, og den noe kjedelige historien løftes ved det.