VALGFEIRING: Tilhengere av de sjiamuslimske partiene Amal og Hizbollah kjører rundt i den sørlibanesiske byen Marjayoun dagen etter valget 6. mai. Foto: Aziz Taher/Reuters/NTB Scanpix
VALGFEIRING: Tilhengere av de sjiamuslimske partiene Amal og Hizbollah kjører rundt i den sørlibanesiske byen Marjayoun dagen etter valget 6. mai. Foto: Aziz Taher/Reuters/NTB ScanpixVis mer

Vestlig Hizbollah-fobi etter valget i Libanon

Parlamentsvalget i Libanon er et stjerneeksempel på hvordan massemedier kan skape en falsk oppfatning av en sak.

Kommentar

BEIRUT (Dagbladet): Da resultatet i Libanon etter valget 6. mai ble offentliggjort, var meldingene i de fleste vestlige medier klare: Dette var en seier for det iranstøttede sjiamuslimske partiet Hizbollah. Det manglet ikke på advarsler om at Libanon nå gikk en meget dyster og farlig framtid i møte.

Nyhetsbyrået Reuters skal ha startet ballet ved å slå fast at Hizbollah var valgets vinner og at Iran hadde styrket sitt grep om både Libanon og områdene rundt. Andre vestlige medier kastet seg på. «Hizbollah mot seier i Libanon», skrev vårt hjemlige NTB.

Men valgresultatet viser at Hizbollah bare fikk ett sete mer enn ved det forrige valget i 2009, mens det mer moderate sjiapartiet Amal økte med tre mandater. Valgets reelle vinner var det hovedsakelig maronittkristne partiet Lebanese Forces (LF), ledet av den gamle krigsherren Samir Geaga. LF, som er imot at det andre store kristne partiet FPM (Den frie patriotiske bevegelsen) samarbeider med Hizbollah, doblet sitt antall mandater.

Dette var altså Hizbollahs valgseier. Det hører naturligvis med til historien at Libanons valgsystem er innrettet slik at de forskjellige religiøse gruppene har et fast antall plasser i nasjonalforsamlingen, delt på midten mellom kristne og muslimer. Presidenten er kristen, statsministeren sunnimuslim, lederen for nasjonalforsamlingen sjiamuslim, forsvarsministeren gresk-ortodoks og forsvarssjefen kristen maronitt. Det er allianser på tvers av religiøs tilhørighet, og Hizbollah har de siste åra hatt en sterk posisjon i libanesisk politikk. Men partiet er på langt nær dominerende. At partier som enten aktivt eller mer passivt støtter Vesten, fikk to tredeler av de avgitte stemmene 6. mai, sier vel også sitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik det er vanlig etter et valg erklærte flere av Libanons partiledere seg som valgvinnere. Men det var stort sett bare Hizbollah-leder Hassan Nasrallahs seiersskryt som ble referert i vestlige medier.

Hvorfor skapes det så et inntrykk i Vesten av at Hizbollah nærmest hat tatt kontroll over Libanon? Vestlige diplomater Dagbladet har snakket med i Beirut sier at en av årsakene er at utenlandske journalister nærmest er fraværende i den libanesiske hovedstaden fordi medieinteressen ligger i nabolandene. Men de gir også en viktigere grunn; Vestens frykt for Iran og alliansepartner Hizbollah. Som ellers i Midtøsten kniver det sjiamuslimske Iran og det sunnimuslimske Saudi-Arabia om innflytelse i Libanon, men etter at Saudi-Arabia i vinter mislyktes i å avsette den libanesiske statsministeren Saad Hariri, har det meste av fokuset vært på Iran, ikke minst på grunn av president Donald Trumps hardkjør.

Et drøy ukes rundreise i Libanon har forsterket inntrykket av at situasjonen er langt mer nyansert enn det som til vanlig blir framstilt i vestlige medier.

Sist jeg var i Libanon prydet en flere meter høy plakat av Irans avdøde leder ayatolla Khomeini veien fra flyplassen til Beirut sentrum. Den var borte nå. I det hovedsakelige muslimske Vest-Beirut var det noen få plakater av Irans nåværende leder ayatolla Ali Khamenei og Hizbollah-sjef Nasrallah. Det var noen flere i den sørlige sjiamuslimske bydelen, men færre enn da jeg var der sist.

-Politisk er Hizbollah en helt annen organisasjon nå enn for noen år siden. Partiet er mer disiplinert, mer tilbaketrukket og mer reflekterende, sier en vestlig diplomat.

Det er heller ikke noen tegn til en voksende islamisering av Libanon. Hizbollah og Amal prøvde seg på 1980-tallet, men uten særlig hell. Militært styrker Hizbollah seg imidlertid stadig, så mye at USA nå prøver å oppveie den sjiamuslimske overlegenheten ved å ruste opp den nasjonale libanesiske hær. I denne rivaliseringen ligger en kime til en framtidig konflikt.

Hizbollah har høstet stor internasjonal kritikk på grunn av sin deltakelse i Syria-krigen. Men blant libanesere flest synes det ikke å være så stor motstand. Hizbollah-soldatene slåss mot sunnimuslimske islamistiske krigere fra grupper tilknyttet IS og Al-Qaida. Selv om president Bashar Assad ikke akkurat er kjempepopulær blant mange libanesere, er han et langt bedre alternativ som nabo enn et islamistisk kalifat.

Hva mener så den vanlige libaneser om trusselen fra Teheran? Folk jeg har snakket med er stort sett enige om én ting; de frykter Israel langt mer enn Iran. Israelerne har invadert før, og de kan komme til å gjøre det igjen, tror mange.

Hizbollah-leder Nasrallah er stor i kjeften når han angriper Israel, og dette er musikk i ørene til statsminister Benjamin Netanyahu. Israelerne har aldri lagt skjul på at de ønsker et definitivt oppgjør med Hizbollah og fører sin del av proapandakrigen med stor iver.

Derfor er det en gavepakke til den israelske regjeringen når vestlige medier hausser opp Hizbollah-frykten i Libanon. For libanesere flest er slikt bare tragisk.

Nå skal statsminister Saad Hariri prøve å stable en ny regjering på beina. Så får vi se hvor mye makt Hizbollah til slutt får.