Bør føle skam: Fabian Stang og Stian Berger Røsland bør føle skam når de vet at korpsene blir avspist med småpenger i støtte fra Oslo kommune, skriver Ragnhild Aasen Jacobsen. Foto: Knut Falch / SCANPIX
Bør føle skam: Fabian Stang og Stian Berger Røsland bør føle skam når de vet at korpsene blir avspist med småpenger i støtte fra Oslo kommune, skriver Ragnhild Aasen Jacobsen. Foto: Knut Falch / SCANPIXVis mer

Vet Fabian hva en tuba koster?

Når Fabian Stang sier at Oslo har nok penger, da skjønner jeg ingenting.

Meninger

Ordfører Fabian Stang og byrådsleder Stian Berger Røsland går stolte som haner i front av 17. maitoget hvert år. De har lov til å være stolte av dagen, byen og Norges største 17. mai-tog, akkurat som vi andre Oslo-folk er stolte. Tusenvis av Oslobarn bidrar til at vi alle får denne følelsen. Så er det noen som gjør en ekstra innsats denne dagen, og det er alle barna og ungdommene som spiller i Oslos skolekorps.

Stang og Røsland føler sikkert stolthet for disse også. Det har de ingen grunn til. Tvert imot bør de føle skam når de vet at korpsene blir avspist med småpenger i støtte fra Oslo kommune. Totalt fikk Oslos rundt 70 skolekorps 4,3 millioner i kommunal støtte, ifølge Kulturetaten. Det utgjør omtrent 60 000 per korps. Rundt regna innebærer det ca. 1000 kroner per musikant i korpset mine barn går i. Kontingenten er til sammenlikning fire ganger så høy. Korpsets budsjett er på rundt 1,5 millioner kroner. Det dekker kostnader knyttet til at alle musikanter hver uke har en halvtime alene med profesjonelle instruktører, instrumenter, reparasjoner, uniformer, helgekurs, korpsturer med mer.

Foreldrene betaler en betydelig del av denne summen, og vi klarer å tjene rundt 500 000 på loppemarked hvert år. Innimellom må dorullsalg til for å få endene til å møtes. De 73 korpsenes betydelige innsats både på 17. mai og ellers er verdsatt til kun 4,3 millioner kroner av dem som styrer Oslo. Det at barn lærer å spille et instrument har tydeligvis liten verdi. Lite offentlig støtte får konsekvenser. Det er begrenset hvor mye man kan få inn på dugnad i løpet av et år, og det er viktig å holde betalingen moderat slik at alle har mulighet til å delta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da blir budsjettene knappe, men det er kostbart å drive korps. Fabian, vet du hvor mye en tuba koster? Vet du hvor kiipt det er å spille på et gammelt instrument som har feil og mangler? Tenker du, Stian, over at det faktisk er ok at korpsfanen ikke holder på å falle fra hverandre der korpset går oppover Karl Johan? Vet du prisen på en korpsuniform eller et sett med noter? De 60-70 000 kronene korpset får fra Oslo kommune er nok til et par store messinginstrumenter, litt flere hvis vi er så heldige at det er en klarinett eller fløyte som går i stykker.

Jeg elsker å jobbe på loppemarked. Det er skikkelig gøy. Vi betaler kontingenten med glede fordi vi vet at ungene får utrolig mye igjen både musikalsk og sosialt i det fine miljøet i korpset. Når jeg nå har satt meg inn i støtteordningen fra kommunen, så er følelsen som slår meg først at jeg blir fornærma! På vegne av alle ungene i korpsene, som blir avspist med småpenger fra kommunen. Når Fabian Stang i tillegg sier at Oslo har nok penger, da skjønner jeg ingenting. Penger er ikke alt, og korpsene i Oslo får til flott musikk og muntre musikanter med knappe midler. Men vi kommer ikke unna at det koster å drive denne typen aktiviteter, og det er det skuffende at de som styrer Oslo ikke bryr seg om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook