- Vet fortsatt ikke om KGB skjønte noe

Aftenposten-korrespondenter smuglet Solzjenitsyn-tekster ut av Sovjet.

(Dagbladet.no): I går døde den russiske forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn, 89 år gammel. Da Solzjenitsyn fikk Nobelprisen i litteratur for verket «Gulag-arkipelet» i 1970, var Per Egil Hegge Aftenpostens korrespondent i Moskva.

Både Hegge og hans etterfølger Nils Morten Udgaard skulle spille en viktig rolle for å få Solzjenitsyn arbeider ut til Vesten. Da Solzjenitsyn ble tildelt Nobelprisen i litteratur, var det Hegge som smuglet ut forfatterens brev til Svenska Akademien, der han forklarte hvorfor han ikke ville til Stockholm for å motta prisen personlig.

- Han var jo invitert til Stockholm og ville sikkert fått reise, men han var ikke så sikker på at han da skulle få lov til å vende tilbake, sier Hegge til Dagbladet.no.

Ble sur

Hegge hadde tatt kontakt med nettverket rundt forfatteren i forkant av Nobelprisutdelingen, for å forsikre seg om en kommentar i tilfelle Solzjenitsyn stakk av med prisen. Da kunngjøringen kom og Hegge ringte, trodde ikke forfatteren på nyheten.

- Da jeg ringte han var han nokså sur. Han hadde fått flere telefoner og han følte at de avbrøt ham i arbeidet. Han spurte hvor jeg hadde informasjonen min fra. Men til slutt trodde han på det, og jeg fikk en kommentar, sier Hegge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Solzjenitsyns frykt for å ikke få lov til å vende tilbake til Russland var velbegrunnet. «Gulag-arkipelet» var et politisk verk som beskrev de sovjetiske fangeleirene under Stalin. Forfatteren kalkulerte med at 60 millioner mennesker hadde vært innom Gulag i løpet av 1900-tallet.

I vesten ble det både et moralsk og politisk problem å støtte Sovjet etter avsløringene om fangeleirene.

DØD: Forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn, som døde søndag kveld, ser på en plakat for filmen «En dag i Ivan Denisovitsj\' liv» utenfor Veslefrikk i Oslo i 1974. Foto: SCANPIX
DØD: Forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn, som døde søndag kveld, ser på en plakat for filmen «En dag i Ivan Denisovitsj\' liv» utenfor Veslefrikk i Oslo i 1974. Foto: SCANPIX Vis mer

Ble forvist

I 1971 ble Per Egil Hegge utvist fordi han skrev kritiske artikler om sovjetsamveldet - og fordi han hadde kontakt med samfunnsfienden Solzjenitsyn.

Tre år senere var det forfatterens egen tur til å bli landsforvist. Da var Nils Morten Udgaard Aftenpostens utsendte i Moskva. Han ble raskt en del av en aksjon om å smugle forfatterens litterære arkiv ut av landet.

- Det var et par korrespondenter i Moskva som hadde kontakt med miljøet rundt Solzjenitsyn. Da han ble utvist i februar 1974 ble hans kone og to små barn igjen i to måneder. Hun samlet sammen arkivet hans og vi tok kontakt med den vest-tyske og den amerikanske ambassaden for å få smuglet ut papirene. Det var snakk om et halvt dusin kofferter og vi samarbeidet om hvor vi skulle hente og levere dem. Jeg kunne ikke ha med noe ut selv, som journalist ble jeg sjekket, men diplomatisk bagasje ble ikke kontrollert, forteller Udgaard.

Solzjenitsyns arkiv besto blant annet av intervjuene som ble brukt i «Gulag-arkipelet». Udgaar forteller at beslutningen om å hjelpe forfatteren var en politisk avgjørelse.

- På den tiden var det Willy Brandt som var forbundskansler i Vest-Tyskland. Han hadde tidligere kommet med offentlige uttalelser om at landet skulle hjelpe forfatteren om det ble aktuelt. Nå ble han minnet om det han hadde sagt, forteller Udgaard.

Feiret åttiårsdagen

Selv var Solzjenitsyn sterkt imot utvisningen. Han ønsket å leve å bo i Russland som russisk forfatter. Udgaard mener likevel at det politiske klimaet ble litt friere i løpet av de fire årene, fra 1971 til 1975, da han var korrespondent i Moskva.

- Vet fortsatt ikke om KGB skjønte noe

- Jeg ble kritisert for å skrive negativt om Sovjet, det sto om meg i russiske aviser, men jeg ble ikke utvist. Man skal ikke utelukke at KGB skjønte at vi smuglet ut papirene og så gjennom fingrene med det. Det vet man jo ikke. Det er tross alt ikke så lenge siden og KGB-arkivene er fortsatt ikke tilgjengelige for vanlige historikere, forteller Udgaard.

Han var i Moskva i 1998 da Solzjenitsyn feiret sin åttiårsdag.

- Da var han en forfatter som levde i Moskva, og som nok var respektert, men som ikke lenger var viktig for Russlands indre liv. Da hadde landet andre problemer, sier Nils Morten Udgaard til Dagbladet.no.

HJALP TIL: Per Egil Hegge smuglet ut forfatterens brev til Svenska Akademien.