STRANDET: Edward Snowden har midlertidig asyl i Russland, USA har inndratt passet hans. Foto: Reuters/ Mark Blinch
STRANDET: Edward Snowden har midlertidig asyl i Russland, USA har inndratt passet hans. Foto: Reuters/ Mark BlinchVis mer

Vet ikke-journalistikken

Snowden har bevist massiv overvåkning, kritikerne har ikke klart å bevise noen ting.

Kommentar

Britiske The Sunday Times trykket denne helga en artikkel med den dramatiske tittelen: «British spies betrayed to Russians and Chinese». Artikkelen mer enn antyder at det er varsleren Edward Snowden som står for forræderiet, men det er gode grunner til at avisa tross alt ikke strekker tittelen så langt. For det vet de ikke. De vet tilsynelatende ikke så mye om det de skriver ellers i artikkelen, heller.

Hovedpåstanden er at NSA-dokumentene som Snowden kopierte har havnet i hendene på kinesiske og russiske myndigheter. Dette lar seg ikke verifisere på noen måte, annet enn at det i følge avisa kommer fra sentralt plasserte (anonyme) kilder i den britiske regjeringen.

Hvordan kan disse kildene vite dette? I et CNN-intervju innrømmer The Sunday Times-journalist Tom Harper at han ikke vet. Han vet heller ikke om dokumentene, eventuelt, har blitt lekket av Snowden selv eller om russerne og kineserne har skaffet seg tilgang på annet vis.

Hva med en annen påstand i artikkelen (han selv har skrevet): At MI6-agenter har blitt flyttet på grunn av dokumentene. Var det en rein sikkerhetsforanstaltning, eller var det på grunn av innholdet i dokumenter som, eventuelt, er kommet på russiske og kinesiske hender? Det vet heller ikke Tom Harper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vet han noe som helst? Ja, én ting vet han: at ingen har kommet til skade.

Artikkelen har fått hard medfart de siste dagene, og har skapt stort engasjement. Årsaken er åpenbar: det pågår en kamp om troverdigheten til Edward Snowden, og spennet mellom de to leirene er så stort som det kan bli. I det ene hjørnet: de som mener han fortjener Nobels fredspris. I det andre: de som mener han fortjener å råtne, spiondømt, i et amerikansk fengsel. Ian Bremmer er en mye brukt og anerkjent ekspert på amerikansk utenrikspolitikk, og sokner til den siste gruppa. I et intervju med Aftenposten legger han seg på samme presisjonsnivå som The Sunday Times: «Jeg tror ikke et sekund på at Snowden kunne oppholde seg i Kina og Russland uten å gi fra seg informasjon.»

Et mønster peker seg ut: Snowden har bevist overvåkning, kritikerne kan ikke bevise noen ting.

Glenn Greenwald, journalisten som har fått tilgang til og vært den mest sentrale journalisten i arbeidet med Snowden-dokumentene, påpeker at teknikken med å bruke uspesifikke anklager, særlig fra anonyme kilder i maktapparatet, er en velkjent metode brukt for å bearbeide opinonen. Det skjedde før invasjonen i Irak, og det rammet også Daniel Ellsberg som avslørte de såkalte Pentagon-papirene om krigføringen i Vietnam.

Til forsvar for vet ikke-journalistikken kan det sies at rapporter fra maktens hemmelige korridorer i mange tilfeller må være uspesifikk. Men derfor er den også heftet med store doser usikkerhet.

Tidligere denne måneden fikk Snowden-lekkasjene konsekvenser som utfordrer det offisielle USAs syn på hans gjerninger. Den amerikanske kongresse har gjennomført lovendringer som skal sørge for å begrense NSA og andre etteretningstjenesters mulighet til storstilt overvåkning.

Det var kanskje ikke så dumt med lekkasjer, likevel? Lekkasjer er selvsagt skadelig, men kanskje på en riktig måte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook