- Vet ikke om jeg orker mer

Etter kraftanstrengelsen «Troløs», hennes største suksess som regissør, er Liv Ullmann utbrent og sliten. Hun vurderer nå å slutte med å lage film.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Jeg har fått masse tilbud om å lage film. Det er enormt mange muligheter. Men jeg har ikke takket ja til noen av dem. Det er snakk om å binde opp mer enn to år av mitt liv. Jeg vet ikke om jeg orker. Jeg er ikke førti år lenger.

- Har du rett og slett tenkt å pensjonere deg?

- Ja, jeg har faktisk vurdert å si til meg selv: Nå er det slutt.

- Helt slutt?

- Jeg kunne kanskje bli sjef for Norsk Film. Da skulle det blitt et sjenerøst og åpent sted for kreative mennesker.

- Men...?

- Det passer ikke helt med privatlivet mitt for tida.

OG AT LIV ULLMANN skulle bli kaptein for det raskest synkende skipet i norsk filmbransje, er langt mindre sannsynlig enn at hun skulle påta seg nok et regioppdrag. Det er aldri godt å si med Ullmann, Norges eneste internasjonale filmpersonlighet. Hun har overrasket før, både profesjonelt og privat.

Det var for eksempel ikke mange som for ti år siden trodde at nettopp hun skulle lage filmer av manus fra sin tidligere regissør og eksmann Ingmar Bergman. Det var heller ikke så mange som trodde at hun etter skilsmissen med amerikaneren Donald Saunders skulle bli sammen med ham igjen - som om ingenting hadde skjedd.

- Er det slik at du må skille deg fra menn, for å kunne være sammen med dem?

- Nei, men for Donald og meg ble det nå slik at vi skilte oss. Og da var det litt rart å skulle gifte seg igjen etterpå.

MED BERGMAN har det om mulig vært enda mer fram og tilbake. Og fortsatt, etter et 35 år langt vennskap og samarbeid, føler Ullmann at forholdet mellom dem utvikler seg.

- Han har forandret seg etter «Troløs». Han har møtt seg selv ansikt til ansikt. Det har vært et veiskille for ham. Han ønsker ikke ufred lenger, han søker fred, ømhet og varme omkring seg. Det er en veldig forskjell på ham, og det neste han gjør vil bli noe helt annet.

- Skriver han fortsatt?

- Ja, fordi han har mistet en del av sitt kontrollbehov og sin sjalusi, har han frigjort en ny energi. Han sitter og skriver.

- Og det skal du lage film av?

- Nei, da må det i så fall være en komedie.

ULLMANNS EGET LIV har vært mer likt en roadmovie i det siste. Nå kommer hun rett fra Skottland, der hun har snakket om «Troløs» på filmfestivalen i Edinburgh. Siden Cannes-festivalen har hun vært på norgesferie med Donald Saunders og venner, og for første gang sett Sognefjorden. Hun har vært på Balkan for FNs flyktningorganisasjon, hun har vært på private besøk i Frankrike og England, hun har vært i USA, hun har vært på hytta ved Sandefjord. På planen for de nærmeste ukene står filmfestivalene i Montreal, Toronto, New York, og «Troløs»-premiere i Stockholm. - Når den er unnagjort, drar jeg til USA igjen for å slappe av. Og tenke over hva jeg skal gjøre videre.

- Slappe av?

- Ja, jeg har et veldig behov for det. Jeg er utbrent. Klarer ikke å reise mer. Jeg er lei av å snakke om meg selv. Nå må jeg være standhaftig og ikke påta meg mer.

- Hvordan skal du slappe av?

- Det betyr å ikke ha en eneste plikt når jeg står opp om morgenen. Å selv finne ut hva jeg skal fylle dagen med. Jeg vil oppleve stillheten i livet, lese bøker og høre på musikk. Men yrket mitt krever langtidsplanlegging. Det er vanskelig å la være å tenke på det.

- Klarer du å la være?

- Jeg er ikke sikker, men ... å, herregud, jeg skal jo til Afghanistan og Pakistan også, for flyktningorganisasjonen ... men jeg tror jeg må. Slappe av, altså. Jeg har holdt på for sterkt i det siste. Vært for engasjert. Problemet er at jeg ikke klarer å la være å engasjere meg.

- Men hvis du er lei av å jobbe lange økter, så kan du jo alltids bli skuespiller igjen?

- Det er klart; om det er noe som frister meg, så er det å gjøre en to måneders jobb, bli ferdig, tjene mer enn jeg gjør nå ... men det blir ikke noe av. Det blir bare patetisk.

- Hvorfor ikke prøve noe helt nytt; kanskje det med komedie er tingen?

- En ren komedie kan jeg ikke lage. Det som kan være interessant for meg, er å vise mennesker i alvorlige situasjoner som blir komiske. Ullmann vet forresten ikke helt om hun aksepterer problemstillingen - om at hun må fornye seg. I hvert fall ikke hvis det gjelder det hun har gjort sammen med Bergman.

- DE BESTE komponistene og forfatterne har også gjort det samme hele tida. Du hører at det er Bach, uansett. Å jobbe lenge med de samme temaene er ikke noe spesielt for Bergman. Men man kan bli ferdig med noe - og det neste man gjør blir da gjerne mer avklart.

- Betyr han fortsatt mye for deg, profesjonelt?

- Det betydde enormt mye hva han mente om «Kristin Lavransdatter», som han elsket. Det var på grunn av «Kristin...» at jeg fikk lage «Enskilda samtal». Den filmen klippet vi sammen; jeg satt og gråt over hans forslag til hva som måtte bort. Men «Troløs» følte jeg var min film. Den fikk han ikke se før den var ferdig.

- Har du blitt en tøffere regissør?

- Jeg kan være tøff og bli sint på folk som ikke gjør jobben sin, slapphet liker jeg ikke. Men jeg kan ikke bli sint på et menneske som jeg vet gjør sitt beste. Da jeg klippet «Kristin Lavransdatter», klarte jeg ikke å kutte vekk hele rolleprestasjoner.

- Heter det ikke «kill your darlings»?

- Jo, men jeg følte at det var som å klippe vekk verdigheten til et menneske. Med «Troløs» har jeg vært mye tøffere. Her har jeg gjort et skikkelig craftmanship . Jeg tok ikke hensyn til noen. Jo, jeg har blitt tøffere. Og det er det som koster så mye.

- Men så betaler det seg litt også?

- Ja, det er gjennom arbeidet at jeg holder meg ung, sier Liv Ullmann.

Så kanskje orker hun litt mer likevel.

UTBRENT: Det er kanskje ikke akkurat åpenbart, men Liv Ullmann føler seg veldig sliten og vet ikke om hun orker flere regi-prosjekter.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer