Vet vi hva barnearbeid er?

BARNEARBEID: Hvis vi skal følge LO-sekretær Ellen Stensruds definisjon av barnearbeid som bare skadelig (Dagbladet 15.10) mangler det norske språket gode uttrykk for uskadelig arbeid utført av barn. I virkeligheten er nok Stensrud og undertegnede nokså enige: Det overordnede målet må alltid være å maksimere barns muligheter til å utvikle seg til å bli trygge, sunne, sosialt veltilpassede samfunnsmedlemmer. Når barns arbeid ødelegger for dette målet, må det elimineres. Noen ganger kan imidlertid et barns arbeid bidra til å utvikle nyttige ferdigheter, styrke barnets selvfølelse og forhold til familie og lokalsamfunn, uten å gå på bekostning av helse eller tilgjengelig utdanning som hadde vært mer nyttig for barnet. Da må det ikke være et mål å få barnet til å slutte å arbeide.

I den engelske fagdebatten er barnearbeidsbegrepene mer nyanserte og det gjør det lettere å spesifisere hva slags barnearbeid man snakker om: «Child work» omfatter absolutt alle barns arbeidsaktiviteter. Når vi tar bort husarbeid kalles det resterende «economically active children». Hvis vi så igjen fjerner såkalt «light work» (mindre enn 14 timer «economic activity» i uka for barn 12-14 år, og ikke-farlig arbeid for barn 15-17 år) får vi «child labor». Neste nivå igjen er «hazardous labor» og skader barns helse, sikkerhet og moral. Sist kommer «the unconditional worst forms» (som prostitusjon, soldater, slaver, kriminalitet).

I følge ILO er 317 millioner barn «economically active», 218 millioner i «child labor», 126 millioner i «hazardous labor», og 8.4 millioner i «the unconditional worst forms».

Kjørholt og undertegnede snakker eksplisitt om husarbeid og «light work», som altså ikke regnes som «child labor», men norsk mangler altså distinksjonen mellom de engelske begrepene «child labor» og «child work».

Barneforskere og programskapere har forøvrig vært skeptiske til forslaget om å dele barns arbeid inn i «child work» (akseptabelt) og «child labor» (uakseptabelt). Svart/hvitt-inndelinger virker ofte tilslørende snarere enn klargjørende når man skal forholde seg praktisk til en virkelighet som består av et nokså innviklet spekter av gråtoner. «Child labor» og «child work» brukes derfor bevisst om hverandre i forskningslitteraturen, hovedsakelig for å variere språket. Begrepene omfatter da ofte alle barns produktive aktiviteter, også de som gjøres i og rundt hjemmet.

Barnearbeidsforskningens rolle er ikke å forenkle, men å bidra til å forstå barns arbeid i lokal sosial, kulturell og økonomisk sammenheng. Gjør man ikke det får man fort inneffektive prosjekter og politiske løsninger som skader både barna og de skjøre lokalsamfunnene de lever i. Nyansering av fenomenet må derfor ikke betraktes som et forsøk på å ufarliggjøre barnearbeidsbegrepet, men som en nødvendig forutsetning for å lage effektive tiltak for å bekjempe barnearbeidets skadevirkninger.