MISTET FAREN TIL ALZHEIMER: Nå har forfatter Vetle Lid Larssen skrevet bok om Lars Andreas Larssen - "Hvordan elske en far og overleve". Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
MISTET FAREN TIL ALZHEIMER: Nå har forfatter Vetle Lid Larssen skrevet bok om Lars Andreas Larssen - "Hvordan elske en far og overleve". Foto:Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Vetle Lid Larssen om den alzheimerrammede faren: - Jeg kunne ikke redde ham. En forferdelig følelse

Har skrevet bok om forholdet til Lars Andreas Larssen.

Dagbladet): - Du hører ofte om at mor-datter-forhold kan være et helvete. Men far-sønn-forhold er ikke barnemat det heller, sier forfatter Vetle Lid Larssen, sønn av den kjente skuespilleren Lars Andreas Larssen, som gikk bort i fjor.

Nå har han skrevet fortellingen «Hvordan elske en far og overleve» om deres forhold, og om hvordan faren sakte, men sikkert ble borte som følge av alzheimers sykdom.

Det er ingen kjendisbiografi, men en personlig fortelling med et allment tema: Hvordan fedre og sønner har det med hverandre, og har hatt det til alle tider.

Forbilde og konkurrent - Faren din er ditt største forbilde, men også din store konkurrent. Du må kjempe mot ham for å bli et selvstendig menneske. Det kan være både absurd, smertefullt og komisk, sier Vetle Lid Larssen.

. Hvis du i tillegg velger en yrkesvei som ligner på hans, er det duket for de store konfrontasjoner. Slik det ble for oss. Men kjærligheten lå alltid rett bak, sier han.

- Så ble faren min alvorlig syk, og plutselig en dag var det jeg som var sjefen, og han som satt der og var den svake. Da gikk det et søkk i meg. Han var på vei inn i ingenmannsland, og så kunne jeg ikke redde ham. En forferdelig følelse, sier han åpenhjertig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og selv da klarte de aldri, slik han ser det, å ha en skikkelig samtale om nære ting.

- Fedre og sønner, ja, kanskje mange menn, er gode på å snakke om utenforliggende ting; vin, kunst, biler og damer. Da faren min fikk alzheimer ble det mer maktpåliggende enn noengang å ha en ordentlig samtale, men selv da greide vi det ikke. Han innbød ikke til det og jeg var like feig, sier han.

Varme - Vi gjorde alltid mye sammen, men samtalte lite. Trøsten er at når fedre og sønner snakker om et båtrace, for eksempel, kan det være  fylt av hemmelige koder. «Se den dritbra båten» kan bety «jeg er glad i deg». Sykdommen til faren min ble et vendepunkt i vårt forhold. Pårørende til de 40 000 alzheimerrammede i Norge vet hvor slitsomt og krevende det er, men det er også en prosess full av menneskelighet og varme, sier han.

- Det er ikke bare vi som har noe å gi til den syke, den syke har også noe å gi oss. Jeg fikk holde faren min i hånden og klappe på ham og kom nærmere enn jeg hadde vært på veldig lenge, sier han.

I boka skriver han om hvordan 800 mennesker kom i begravelsen selv om knapt noen av dem besøkte ham på sykehjemmet de siste åra.

FOLKEKJÆR SKUESPILLER: Lars Andreas Larssen hadde utallige opptredener på teaterscenen, i film og på tv. Foto: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET.
FOLKEKJÆR SKUESPILLER: Lars Andreas Larssen hadde utallige opptredener på teaterscenen, i film og på tv. Foto: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET. Vis mer

- Jeg kan forstå dem, for mange blir engstelige når de er stilt overfor alzheimer: De vet ikke helt hvordan de skal takle det. Jeg klandrer ingen, men det er et paradoks: Når man trenger folk som mest, er de ikke der, sier Vetle Lid Larssen.

- Og i en tid hvor mange sier at «jobben er blitt den nye familien» kan det være verdt å merke seg at når du ligger der og dauer er det ikke sjefen din som kommer for å holde deg i hånda, legger han til.

Elsket livet Han skriver også om hvordan Lars Andreas Larssen ikke ønsket å gå til pressen med sykdommen sin.

- Han elsket livet og ville ikke framstå som «den syke». Han mente at da kunne han like gjerne legge seg ned og dø med en gang.

På tross av det personlige temaet var ikke «Hvordan elske en far» en vanskelig bok å skrive.

- Den forrige boka brukte jeg fire år på. Denne satte jeg meg bare ned og skrev, og endret knapt noe i den etterpå. Det er min subjektive historie; en tragikomedie, og selv om faren min ville kjent igjen og ledd godt av mye, er det sikkert også ting der han ville blitt rasende for og hatt sin egen versjon av.

- Han var en fantastisk person, voldsom og replikksterk, hadde en kommentar til alt. Men det var jeg som fikk det siste ordet, smiler Vetle Lid Larssen.

FAR OG SØNN: Lars Andreas og Vetle Lid Larssen. Foto: KAGGE FORLAG
FAR OG SØNN: Lars Andreas og Vetle Lid Larssen. Foto: KAGGE FORLAG Vis mer