TAKKER OBAMA:  Naturvernere støtter president Barack Obamas veto mot oljerørledningen Keystone XL. Foto: Reuters / NTB Scanpix
TAKKER OBAMA: Naturvernere støtter president Barack Obamas veto mot oljerørledningen Keystone XL. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Veto mot rør i siste runde

President Barack Obamas siste etappe blir en temmelig ensom kamp mot den republikanskledete Kongressen.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Nylig brukte Obama vetopennen til å stanse vedtaket fra Kongressen om å bygge oljerørledningen Keystone XL. Det tok bare timer fra vedtaket til den demokratiske presidenten svarte på det som er en av republikanernes hittil mest tydelige utfordringer siden de vant valget i november.

Keystone-rørledningen, som TransCanada Corporation søkte om tillatelse til å bygge allerede i 2008, er planlagt å transportere olje 1900 kilometer fra tjæresandområdene i Canada tvers gjennom USA til Mexicogulfen. Tilhengerne av prosjektet til om lag 61 milliarder kroner mener det vil styrke den amerikanske økonomien og skape om lag 42000 jobber under konstruksjonsperioden. Motstanderne mener rørledningen innebærer store naturinngrep og støtte til den særdeles forurensende tjæresandutvinningen. Prosjektet er dessuten bare ventet å skape 35 permanente arbeidsplasser. Dermed er oljerørledningen blitt en særdeles viktig symbolsak i kampen mellom miljøvernere og konservative.

Selv har aldri Obama sagt om han er for eller mot Keystone-ledningen. Hans begrunnelse for å legge ned veto er at det amerikanske utenriksdepartementet fortsatt vurderer TransCanadas søknad og om det vil være i USAs interesse. Ved å stanse kongressvedtaket har Obama beholdt myndigheten til å ta den endelige beslutningen. Han har imidlertid ikke avklart når han vil ta en beslutning og kan i prinsippet skyve saken videre til neste president. Men noen amerikanske medier spår at Obama raskt vil gå videre og stanse hele prosjektet og få det ut av verden.

Republikanerne, som fikk støtte i Kongressen av en rekke næringsorienterte demokrater, har ikke tenkt å gi seg uten kamp. Den republikanske speakeren, John Boehner, kalte vetoet en «nasjonal pinlighet» og anklaget Obama for å være for «nær miljøvernekstremister». Partiet er sultne på å vise styrke etter å ha overtatt flertallet i begge kamre i Kongressen og vil trolig forsøke å overkjøre vetoet. De vil sannsynligvis tape i denne runden, men har ikke tenkt å gi opp røret. For eksempel kan de forsøke å knytte oljerøret til andre vedtak og dermed tvinge Obama til å legge ned veto mot saker han egentlig er for.

Dette var bare tredje gang Obama brukte vetoretten sin siden han ble president i januar 2009. Fram til republikanerne tok over kontrollen over Senatet i januar, er han nemlig blitt beskyttet av den demokratiske majoritetslederen Harry Reid som har kunnet stanse mange republikanske forslag. Slik har Obama blitt den presidenten siden Millard Fillmore på 1850-tallet som har brukt vetoretten minst. Nå kan ikke lenger Reid stanse republikanerne, og det kan være duket for mange vetoer i Obamas to siste år i Det hvite hus.

Foreløpig ser det også ut til at han er klar til å ta kampen på egenhånd. Siden det sviende valgnederlaget i november har han nemlig framstått med overraskende glød og entusiasme. Presidenten trenger ikke på samme måte lenger å ta hensyn til framtidige valg. Hans siste to år kan dermed i stor grad handle om å sikre ettermælet og hindre republikanerne i å rive ned det han har bygget opp. Den kampen må han i så fall drive gjennom vetoer og såkalte dekreter som ikke krever godkjenning fra Kongressen.

Så langt i år har Obama truet formelt med veto i 13 saker. Det er det meste siden president Ronald Reagan begynte å skrive vetotrusler i 1985.

Blant annet har han gjort det klart at han vil stanse restriksjoner på retten til selvbestemt abort og ytterligere økonomiske sanksjoner mot Iran. Han vil også stanse alle vedtak som kan føre til nedstenging av føderal sektor eller andre finanspolitiske konfrontasjoner.

Den storstilte helsereformen, Obamacare, reguleringer som er innført for finansbransjen på Wall Street og en delvis reform av innvandringspolitikken er også politikk Obama allerede har fått gjennomført, og som som han har varslet at republikanerne ikke kan røre uten å få et veto tilbake.

Forholdet mellom Obama og republikanerne i Kongressen har vært fullstendig fastlåst i mange år. Etter den republikanske valgseieren i november er situasjonen gått fra vondt til verre. Striden om oljerøret har ikke akkurat smurt forholdet. I stedet viser striden med all tydelighet hvordan republikanerne vil arbeide framover, og hvordan Obama vil forsøke å kjempe seg gjennom sin siste etappe uten å stivne i oppløpet.