FORSKJELLSBEHANDLING: Det er en viss forskjell på SVs vedtak og Høyres vedtak om ny narkotikapolitikk - men ikke på de områdene som VG påberopte seg i et forsøk på å forsvare sin vinkling. 
FORSKJELLSBEHANDLING: Det er en viss forskjell på SVs vedtak og Høyres vedtak om ny narkotikapolitikk - men ikke på de områdene som VG påberopte seg i et forsøk på å forsvare sin vinkling. Vis mer

VG forsvarte sin alternative vinkling med alternative fakta

Den naturlige reaksjonen på kritikk av inkonsekvent vinkling burde være å ta en viss selvkritikk - ikke å presentere ren feilinformasjon i et forsøk på å forsvare seg.

Meninger

Spaltist

Doremus Schafer

er en mediekritisk spaltist og blogger. Han skriver under pseudonym for Dagbladet og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og blogger på doremusnor.wordpress.com.

Siste publiserte innlegg

På SVs landsmøte i helgen ble det flertall for å «avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika» og vri politiets innsats mot smuglere og selgere, mens brukerne skal gis «hjelp, ikke straffeforfølgelse».

Dette ble dekket av VG i en artikkel med den heller tabloide overskriften «SV vil la folk bruke hasj, ta ecstasy og sniffe kokain», noe som vakte adskillige reaksjoner på sosiale medier. Venstres Sveinung Rotevatn var blant dem som påpekte at denne kontrasten sto i grell kontrast til VGs artikkel fra Høyres landsmøte uken i forveien, da et lignende vedtak om å «overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk, fra justissektoren til helsetjenesten», ble presentert under overskriften «Helseministeren vil ikke straffe rusmisbrukere».

Saken ble fulgt opp av Journalisten.no, som også intervjuet professor Frank Aarebrot, som kaller det en «jævlig pinlig (…) selektiv behanding». Han går samtidig relativt langt i å frikjenne den enkelte journalisten, idet han uttaler at både den nøkterne og den mer tabloide vinklingen er «greie» isolert sett, men at det uholdbare er at samme avis publiserer begge vinklingene i rask rekkefølge og dermed (om enn muligens utilsiktet) forskjellsbehandler de to partiene.

Dette kunne vært et naturlig utgangspunkt for hvordan VG kunne tatt redaksjonell selvkritikk samtidig som de avviste at de eller journalistene hadde hatt noen bevisst agenda. Man kunne svart noe slikt som «Her har begge journalistene laget et legitimt oppslag ut fra sin bedømmelse av saken og valg av vinkling – men vi har begått en redaksjonell glipp ved at vi ikke fanget opp avviket fra den forrige saken, og det må vi bare skjerpe oss på fremover.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Isteden velger VGs seksjonssjef å innrømme at de burde henvist mer konkret til Høyres vedtak, men forsvarer ellers den ulike vinklingen med at de to vedtakene ikke er identiske: «Forskjellen mellom vedtakene gjort av Høyre og SV, er at SV går lenger i å ville avkriminalisere bruk.»

Og det er riktig at mens Høie har understreket og fremhevet at den nye politikken fortsatt vil innebære at bruk av narkotika vil være ulovlig, vedtok SV å «avkriminalisere» dette (mens omsetning, eller besittelse av større kvanta, fortsatt vil være ulovlig). Dette går potensielt noe lengre enn Høyre formelt sett, men det er adskillig vanskeligere å få noe klart svar på om dette vil få praktiske konsekvenser utover en symbolsk signaleffekt til samfunnet. Høie fremhever at det er «viktig at man fra samfunnets side fortsatt sender signaler om at dette er ulovlig» (hvilket jo er et legitimt selvstendig argument), men utover dette henviser begge partier til at den konkrete utformingen av politikken vil måtte utredes videre. SV-leder Audun Lysbakken, som støttet et alternativt landsmøteforslag som ville opprettholdt straffebestemmelsen og trolig ligget nærmere opp mot Høyres vedtak, mener at «i praksis er det nok likevel ikke den helt store forskjellen»

Det kan derfor absolutt diskuteres om dette skillet er god nok grunn til å vinkle de to vedtakene så radikalt forskjellig som VG gjør. Men det hadde nå i hvert fall vært en legitim og faktabasert begrunnelse å komme med, og så overlate til den enkelte leser å bedømme om den holder vann eller ikke.

Men istedenfor å peke på dette skillet, velger VGs seksjonssjef å hevde at forskjellen «gjelder blant annet type stoffer og antall brukerdoser. Det gjenspeiles i VGs dekning». Og VGs artikkel fra SVs landsmøte fokuserer nettopp på disse aspektene, ved at forslagstillerne utspørres i detalj om avkriminalisering virkelig omfatter alle typer narkotika (ja) og hvor grensen skal gå for hva som anses som ‘brukerdoser’ (forslagsstiller Inga Marte Thorkildsen vil ikke konkludere om dette foreløpig, men viser til Portugals grense på 10 brukerdoser pr. uke).

Problemet er bare at det ikke er noen verdens ting som tilsier at Høyres vedtak er noe annerledes på disse punktene. Tvert imot retter Høyres vedtak seg mot «samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk», og er dermed minst like klart som SV på at dette omfatter alle slike stoffer. Heller ikke vedrørende brukerdoser er det mulig å finne noen eksplisitt definisjon på hvor Høyre vil trekke denne grensen (også Høie viser til Portugal som inspirasjonskilde) – langt mindre hvordan dette angivelig skulle skille seg fra en SV-politikk som ennå ikke er konkretisert på dette punktet.

På forespørsel fra undertegnende om avklaring på disse punktene, gir VG ingen som helst begrunnelse om type stoffer. Man påpeker (korrekt) at SV går lengre ved å si at brukerdoser ikke skal være ulovlige, men gir ingen begripelig forklaring her heller på hvordan dette skulle påvirke praksisen hva gjelder antall brukerdoser, slik VG hevdet overfor Journalisten.

Derimot lanserer man like godt enda et påstått skille, om at Høyres politikk angivelig skulle omfatte færre grupper av narkotika(mis)brukere – men heller ikke dette synes å ha noen dekning i realitetene. VGs egen ferske artikkel siterer Høie på at «både erfarne rusmisbrukere og unge som blir tatt av politiet for første gang, skal få tilbud om hjelp istedenfor straff», og i hans kronikk om temaet fra i fjør høst understrekes det ytterligere at omleggningen vil omfatte «vidt forskjellige grupper av brukere».

Utover dette har det ikke vært mulig å få noen forklaring fra VG på hva slags forskjeller mellom vedtakene som de egentlig påberoper seg, og hva de bygger sin forståelse på.

Når en redaksjon har fått kjeft for en inkonsekvent og useriøs vinkling, men tross alt har sitt på det tørre rent faktuelt, ville den naturlige reaksjonen være å ta en viss selvkritikk og love å være mer påpasselig i fremtiden. Dessverre er det langt fra uvanlig (verken i journalistikken eller i diverse andre sammenhenger) å se at man istedet, i forsøket på å slå tilbake mot kritikken, ender opp med å grave seg enda dypere ned i et hull ved å komme med direkte uriktige påstander som rettferdiggjøring av det opprinnelige feiltrinnet.

Akkurat hva slags dekning VG trodde de hadde for påstandene om ulik holdning til type stoffer og antall brukerdoser, er ikke så godt å si når de ikke ønsker å utdype dette. Men det er (nok en gang, og nok en gang dessverre) ikke så veldig overraskende at de gis anledning til å fremføre sitt forsvar uten at Journalisten gjør noe forsøk på å kontrollere påstandene eller ettergå om dette stemmer.

Når den kritiserte part kommer med et eller annet subjektivt argument som forsvar for sin opptreden, skal de selvsagt gis full anledning til å fremføre denne imøtegåelsen uansett hvor logisk ugyldig den måtte være (selv om det også her vil være ønskelig om intervjueren stiller noen oppfølgingsspørsmål, dersom de logiske bristene i argumentasjonen er altfor åpenbare).

Men når noen fremsetter (angivelige) faktaopplysinger, bør det være intervjuerens oppgave å kontrollere at disse opplysningene faktisk er korrekte (eller i det minste kan være korrekte) – ikke bare opptre som mikrofonstativ og dermed bidra til at en artikkel om misvisende vinklinger, ender opp med å direkte feilinformere leserne om det samme temaet.

For ordens skyld: Undertegnede er personlig bekjent av Benjamin Endré Larsen, som var en av forslagsstillerne bak SVs vedtak og er intervjuet i VGs oppslag – men har ikke hatt noen dialog eller fått noen innspill overhodet fra ham i forbindelse med denne saken.

Artikkelen er også publisert på forfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook