TORRY PEDERSEN: Sjefredaktøren i VG snakker ikke om bokanmeldelsen som sjanger på noen spesielt overbevisende måte.
Foto: Berit Roald / Scanpix
TORRY PEDERSEN: Sjefredaktøren i VG snakker ikke om bokanmeldelsen som sjanger på noen spesielt overbevisende måte. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

VG hiver et litterært stjernelag over bord

Hva mener redaktør Pedersen med «modernisering»?

Meninger

Til den som måtte lure: Dagbladets boksider vil fortsatt være på plass hver lørdag, med vår stab av engasjerte anmeldere. Nyheten denne uka om at VG vil kutte ut sine ukentlige boksider og redusere antall bokanmeldelser til én i uka, burde kanskje gjøre oss glade. En rival trekker seg frivillig fra konkurransen.

Men så enkelt er det ikke. VGs beslutning er et tap for det samlede, norske litterære kretsløpet. Konkurranse kan være irriterende, men er også ansporende.

Vi kommer med andre ord til å savne VGs bokanmeldere. Avisa har en lang tradisjon for bokanmelderi. Blant VGs prestasjoner på området, huskes riktignok også anmelderen Bjørg Jønsson, som i sin tid utløste den såkalte søppeldebatten. Hun anmeldte Arild Nyquists «Nå er det jul igjen» og sørget for oppslaget «Fei vekk søppelet». Et historisk utspill, men det er lenge siden.

VG har siden anmeldt bøker med respekt, selv om de har dyrket fram ultrakorte anmeldelser og brukt terningkast. Det siste vil bli savnet av forlagenes markedsavdelinger, som har kunnet rasjonere på ordene i bokannonser. Terningkastet har vært nok, om det var tilstrekkelig høyt.

Ellers er det litt av en gjeng som «står på gata» etter ledelsens kritikermassakre, blant andre Ingvar Ambjørnsen, Tom Egeland, Knut Faldbakken, May Grete Lerum, Gabriel Moro, Sindre Hovdenakk og Guri Hjeltnes. Det kan ikke ha vært med lett hjerte VG-ledelsen har slengt slike folk over bord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På den andre siden oppstår raskt myter. I Dagsnytt Atten onsdag holdt Guri Hjeltnes en høystemt gravtale over VGs boksider. Man skal ikke snakke stygt om de døde, men det går vel en grense. Å kalle VG for den «mest toneangivende på bøker» og berømme avisa for dekningen av lyrikk og barnebøker, er å gå langt.

Hjeltnes er professor og burde kjenne igjen historieforfalskning, også når den kommer fra henne selv. Når Anne Grosvold supplerer med å hevde at VG er kjent for å få fram «nye, norske stemmer» blir det drøyt.

Det sier sitt at VGs sjefredaktør Torry Pedersen ikke riktig visste hvor mange bokanmeldelser VG hadde hver uke. Han snakket svært forvirrende om å «modernisere» bokanmelderiet ved at leserne selv skulle anmelde bøkene. Ikke et ord om at bokanmeldelsen som sjanger er en av pressens eldste og viktigste.

Han framhevet for øvrig som «klikkvinner» en anmeldelse Hjeltnes hadde på trykk samme dag, der hun kårer «årets beste sakprosabok», som hyggelig nok er Marte Michelets «Den største forbrytelsen». Ingen nevnte at Dagbladet anmeldte samme bok med tittelen «årets viktigste bok» allerede dagen i forveien.

Pedersen sa at bokstoffet (den ene anmeldelsen som visstnok skal bli igjen?) vil bli flyttet til lørdager. Våkne lesere vil huske at Dagbladet gjorde det samme for et halvt år siden. Nok om det.

Vi som er opptatt av en seriøs debatt og kritikk rundt diktning og sakprosa, synes dette er trist. Vi mangler ikke konkurrenter som tror at anmeldelser blir bedre jo lengre de er. De har sitt eget marked. Det som også trengs, er kritikk som er tydelig, lettfattelig og folkeopplysende. Det har VG vært.