SJEF: Administerende og ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, under gjennomgangen av medieåret 2018.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
SJEF: Administerende og ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, under gjennomgangen av medieåret 2018. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

VG-Steiro: Norges dårligste sjef?

Gard Steiro bør vurdere å slå følge med Frithjof Jacobsen.

Meninger

Fritjof Jacobsen har sluttet i jobben sin som kommentator i VG, etter å ha innledet et kjæresteforhold til en ledende politiker fra Arbeiderpartiet. Det var en riktig avgjørelse.

Spaltist

Bård Standal

er jurist og økonom, medlem i Oslo Høyre. 1. nestleder i Foreningen tryggere ruspolitikk.

Siste publiserte innlegg

Slik VG har håndtert saken bør hans sjef, Gard Steiro, vurdere å slå følge.

Journalister og deres behov for tillit er i en særstilling. Det er derfor lett å forstå at saken er ubehagelig for VG. Det kan ikke være hyggelig for Steiro å se Trine Eilertsen slå fast det åpenbare faktum at det nå «er all grunn til å stille spørsmål ved VGs politiske kommentarjournalistikk det siste året».

En sak hvor en politisk kommentator har et forhold til en han skal vurdere og kommentere er pikant. Saken har krisepotensial for ei avis som lever av tillit.

Det er i kriser ledere viser hva de er laget av. Tar de kun hensyn til egeninteresse og bunnlinje eller er tar de helhetsansvaret de som ledere har for både mennesker, virksomheten og samfunnet for øvrig? Erfaringen viser at det ofte går dårlig med de førstnevnte.

Måten VG har kommunisert rundt saken etterlater et inntrykk av en ledelse som har fått panikk og ikke klarer tenke klart. Parallellen til hvordan Siv Jensen agerer hver gang en av hennes partifeller blir tatt for uanstendig atferd er nærliggende.

Gode ledere klarer å både ta inn over seg alvoret i vanskelige saker, og håndtere dem i tråd med sitt alvor, uten samtidig å glemme at man som leder ikke bare har ansvar for hvordan saken blir oppfattet av omverdenen. Men også for hvordan den faktisk blir håndtert. Ikke minst tar gode ledere inn over seg at de - i tillegg til sitt ansvar overfor sin bedrift og omgivelsene - har et ansvar som arbeidsgiver. Også for den som utløste krisen og som kan være i en personlig veldig vanskelig situasjon.

Det siste har åpenbart Steiro fullstendig glemt.

I sin «redegjørelse» til leserne skriver Steiro følgende:

«Ledelsen i VG kjente ikke til relasjonen før Jacobsen uoppfordret opplyste om den. I fjor vår fikk VG kjennskap til at det verserte rykter om Jacobsen og politikeren. Vi konfronterte ham med ryktene. Han avviste dem. Det la vi til grunn.

[...] Vi kan ikke gå inn i detaljer om relasjonens varighet, det tilhører den personalmessige behandlingen av denne saken. Men vi kan si klart at det som har skjedd, er et brudd på vår kontrakt med leserne. Det er vi lei oss for.»

La oss gjøre en liten tekstanalyse:

  1. Først viderebringer Steiro informasjon om hvilke samtaler han som personalleder har hatt med en av sine ansatte om svært private forhold.
  2. Deretter viderebringer han offentlig hvordan han som personalleder har konfrontert sin ansatte med det han selv karakteriserer som «rykter» av svært privat art. Rykter som ikke var offentlig kjent i allmennheten før han som sjef valgte å spre dem. Og berettelser om samtaler hans (tidligere) ansatte jo måtte ha en berettiget forventning om at selv en medieleder ville klare å behandle med den konfidensialitet arbeidsgiveransvaret pålegger.
  3. Så skriver han at han ikke kan gå inn på om de ryktene han selv nettopp som personalleder har viderebrakt til det norske folk om sin ansatte, er sanne.
  4. Til slutt avrunder Steiro med å komme med dulgte hint om at de nok er sanne likevel.

I sitt forsøk på omdømmemessig skadebegrensing, velger altså VGs ansvarlige redaktør å være en sjef som lekker fra medarbeidersamtaler om private tema. Ikke nok med det. Det tilnærmet utrolige er at han selv skriver at ryktene ikke er bekreftet, samtidig som han sprer dem.

Kanskje hadde ikke Jacobsen snakket helt sant til sin arbeidsgiver da han i sin tid ble konfrontert med rykter hans sjef hadde hørt på byen. Kanskje hadde han det. Det vet vi ikke fordi han og hans nye kjæreste har en historie som verken kan bevises eller motbevises. De hevder at forholdet ble innledet (eller i alle fall vedtatt konsekvensutredet) 2. januar.

Men sannhetsgehalten er irrelevant. Steiros kommentar er uansett uverdig.

Steiro har to roller i denne saken. Han er leder for et redaksjonelt medium. Og han er arbeidsgiver.

Som arbeidsgiver bruker han altså sitt medium, med den voldsomme makten det gir, til å formidle ubekreftede rykter om en av sine ansatte til allmennheten.

For det var som arbeidsgiver, og på vegne av sin bedrift, Steiro skrev sin redegjørelse til leserne. I helt offisiell kapasitet avslutter han til og med avsnittet slik:

«Vi kan si klart at det som har skjedd, er et brudd på vår kontrakt med leserne. Det er vi lei oss for.»

Hadde en journalist - ja til og med i VG - omtalt ryktene redaksjonelt ville vi vært et helt annet sted. Det kunne vært forsvart med allmennhetens interesse. Men det forsvaret krever at vi er i den redaksjonelle sfære. Og det er vi ikke. Denne teksten er skrevet av en bedriftsleder som skal forsvare omdømmet til sitt produkt.

Jeg er også arbeidsgiver i min bedrift. Jeg har også ansatte som teoretisk kan finne på både det ene og andre av sprell.

Det er som om jeg skulle gjort det samme i en sak hvor en av mine ansatte hadde hatt et forhold til en leverandør og hvor jeg - for å gjenopprette tilliten hos øvrige leverandører - hadde lagt ut detaljer om slike rykter på selskapets hjemmeside. Det er ekstremt grovt, viser en nesten ubegripelig mangel på rolleforståelse og er sannsynligvis lovstridig.

Dette ser vi gang på gang. Mediefolk er åpenbart så yrkesskadet at de ikke klarer å forstå når de ikke er mediefolk. De ser bare mediesaker.

Dette er en mediesak for alle andre enn Gard Steiro.

For ham et det en personalsak.

Og som personalleder er han åpenbart uegnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.