Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Anmeldelse: Eurovision - andre semifinale

Vi anmelder andre semifinale i Eurovision låt for låt

Norge deltar i dag.

1. Serbia «In Too Deep» - Tijana Bogićević

Tijana virker litt preget av stundens alvor i det innledende verset, men det virker som at selvtilliten vokser i takt med det svulmende refrenget. Det som i starten lot til å føye seg inn i balladetyranniet som har preget denne sesongen ender opp som kneisende stadion-pop. I alle fall arrangementsmessig - melodien i seg selv er så som så.

2. Østerrike «Running on Air» - Nathan Trent

OK, her skjer det ting på scenen. Det må være første gang noen har dratt med seg en discokule formet som en halvmåne opp på podiet. Hele scenografien er så kitch-befengt at det tipper helt over. Låten høres ut som Ed Sheeran på Litago. Søtt og kvalmende.

3. Makedonia «Dance Alone» - Jana Burčeska

Endelig noen som har noe som minner om en musikalsk idé med seg på scenen. Jana lever fyrrig disco, komplett med håndklapp, høyt energinivå og et refreng som har noe for seg. Sober koreografi, fine dansetrinn og blikket i kamera. Sånt blir det fort en minneverdig opptreden av.

4. Malta «Breathlessly» - Claudia Faniello

Vindmaskinen røsker i de velpleide lokkene til Maltas Claudia. Det blinker i den glinsende, fotside kjolen, hun holder hendene høyt i været og synger med en sånn kraft at man kan se drøvelen blafre i svelget. Om du trodde at du var lei av Celine Dion-kopister så vil du få en påminner etter å ha hørt Faniellos urtrauste balladesang.

5. Romania «Yodel It!» - Ilinca & Alex Florea

Hva er vel en semifinale uten en real Eurovision-kalkun? Da er det godt at Romania tar ansvar. Her jodles det over noen beats som høres ut som demoen på det billigste keyboardet man kan finne i den lokale musikksjappa. Alex gjør noen famlende forsøk på rap, før Ilinca jodler han i kne igjen. Det ser like dumt ut som det høres ut. Og hva er greia med den kanonen?

6. Nederland «Lights & Shadows» - O’G3NE

Trekløveret fra Nederland kan virkelig bruke stemmene sine. De synger til sin syke mor, og selv om sangen kjennes retro på en feil måte, så leverer de i alle fall noe som går an å skjønne og relatere seg til. De kommer neppe høyt opp, men teknisk sett leverer de på et passe høyt nivå. Musikalsk høres det ut som om de har både ABBA, Destiny's Child og Queen som forbilder.

7. Ungarn «Origo» - Joci Pápai

Mer etno-rap. Heldigvis på et litt annet nivå enn Romania-fadesen. Koreografien er enkel og det virker som det Joci formidler betyr noe for han. Litt synd at melodiene ikke sitter litt bedre.

8. Danmark «Where I Am» - Anja Nissen

Anja er utvilsomt en begavet sanger. Hun synger denne balladen på ekte divavis og sørger for å treffe den høyeste tonen samtidig som gullet regner fra taket. Det er jo selvsagt lite nytt å melde her. Sangen er helt grei, men ikke noe mer.

9. Irland «Dying to Try» - Brendan Murray

Først tenker man, hm - dette var jo passe fint. Så blir det bare den luftige heliumsstemmen til Brendan bare merkelig. Noen som ytterligere understrekes av den rare scenografien med gassballongen og den påklistrede modulasjonen som kommer formålsløst midt i låta.

10. San Marino «Spirit of the Night» - Valentina Monetta & Jimmie Wilson

Heisann, her er det to personer som åpenbart lider av overtenning. Jimmie og Valentia serverer en klassisk pop-duett hvor flosklene sitter løsere enn de burde. De stirrer hverandre dypt i øynene, gnir seg inntil hverandre og danser foroverlent. Omtrent sånn de ville ha gjort på 70-tallet.

11. Kroatia «My Friend» - Jacques Houdek

Nå går det i bratt utforbakke her. Jacques synger duett med seg selv. Operasanger i det ene øyeblikket og popsanger i det neste, og mye annet rart innimellom. Det er så rart, tullete og fjernt at man egentlig ikke helt vet hva man skal tenke.

12. Norge «Grab the Moment» - JOWST

JOWST har absolutt ingenting å skamme seg over etter denne opptredenen. I likhet med våre nordiske venner, har Norge valgt å satse på et kontemporært EDM-innslag. Sangen har en sober produksjon og en fin «lift off», hvor både pre-refrenget og refrenget har gode melodiske kvaliteter. Det kan bli for snilt i den store sammenhengen, men alle kan jo ikke klovne det til heller.

I ren gledesrus ble Aleksander Walmann så ivrig at bukserompa sprakk da han og Joakim With Steen ble sendt videre til finalen i Eurovision. Vis mer

13. Sveits «Apollo» - Timebelle

Hadde det ikke vært for at Timebelle ser ut som en påskekylling i den snodige gule kreasjonen, så hadde man faktisk klart å fokusere på at låten i seg selv faktisk ikke er så verst. Hun har en fin og yndig stemme som kler denne sobre balladen godt. Selv om hun selvsagt faller for fristelsen å gå vokalonanibananas på tampen der.

14. Hviterussland «Story of My Life» - Naviband

Når man synger surt som en kråke er det kanskje bra å ha en scenografi som er så merkelig at man ikke legger merke til noe annet. Hviterussland fremfører sitt folknummer fra en båt som tydeligvis skal se ut som om den flyter runt i skyene. Det er platt, meningsløst og lite berikende på alle mulige måter.

15. Bulgaria «Beautiful Mess» - Kristian Kostov

Kristian stiller alene på scenen. Det sier noe om selvtilliten hans og troen både han og apparatet hans har på «Beautiful Mess». Og det med rette. Denne funklende og moderne balladen har både snert, karakter og Kristian en stemme som kan bære den med autoritet og overbevisning. Utvilsomt semifinalens beste låt så langt. Passe moderne og passe klassisk.

16. Litauen «Rain of Revolution» - Fusedmarc

Litauens Fusedmarc har åpenbart lagt sin elsk på strofen «yeah, yeah - yeah, yeah». Den kommer omtrent mellom annenhver strofe her. Vi snakker patosladet funk og soul i en kvasimoderne synthdrakt som låter like pyton som de lange røde neglene til hovedpersonen er skremmende.

17. Estland «Verona» - Koit Toome & Laura

Nok en klassisk pop-duett som følger alle trinnene i oppskriften til punkt og prikke. Det er trygt og velgjort, men det er ikke bakverk vi putler med her, så det går jo an å forsøksvis legge inn en personlig tvist og to.

18. Israel «I Feel Alive» - IMRI

IMRI har humør, energi og en låt med driv. Dessverre er han en ganske middelmådig sanger - det er tidvis surt og famlende. Men gjør det egentlig så mye? Han lager i fall sirkus og god stemning.