Anmeldelse: «Eurovision» - NRK1

Vi anmelder den andre «Eurovision»-semifinalen låt for låt

Hvilke land tar seg videre i kveld?

RUNDE TO: Det er klart for andre semifinale i «Eurovision». Srbuk fra Armenia kjemper om en plass i finalen i Tel Aviv lørdag. Foto: REUTERS/Ronen Zvulun
RUNDE TO: Det er klart for andre semifinale i «Eurovision». Srbuk fra Armenia kjemper om en plass i finalen i Tel Aviv lørdag. Foto: REUTERS/Ronen ZvulunVis mer

TV: I kveld skal de siste «Eurovision»-deltakerne plukkes ut til den store finalen i Tel Aviv.

1. Armenia: Srbuk - «Walking Out»

Armenia holder det nedpå og «moderne». Srbuk har en stor stemme som hun prosjonerer ut i (forholdsvis) passe mengder uten at det blir vokalonani-overdose. OK da, det drar seg til på slutten, men det må være liv.

Det gynger helt passe av bidraget. Jeg tviler på at det er en låt som vil hevde seg, men den funker isolert sett.

2. Irland: Sarah McTernan - «22»

Hva skjer med Irland da? De skulle jo ha god koll på dette faget. McTernan serverer kvasi retropop som er like temperamentsfull som et en formiddagslat kattepus. Låten står mer eller mindre bom i ro, uten topper eller bunner.

Like blek som pastellfargene på kulissene. Gi oss soul og store følelser om det er den veien man skal gå.

3. Moldova: Anna Odobescu - «Stay»

Nok en balladesanger med mye luft i lungene og affekterte fakter og håndbevegelser. Det er ikke så mye å si på det rent tekniske, men det blir så utrolig platt og forutsigbart. Modulasjonen kommer der den skal og Anna har øvd mye på hvordan hun skal kikke i kameraet.

Det er lov å be om litt mer.

4. Sveits: Luca Hänni - «She Got Me»

Endelig en låt med litt temperatur og energi. Luca har tatt på seg latino-danseskoene og har med seg en stor gjeng som absolutt er med på notene. Det ser ut som om han mener og tror på det han driver med på scenen. Låten har nok karakter til at den fort kan gjøre seg bemerket i denne balladetunge sumpen.

Stå på, Sveits.

5. Latvia: Carousel - «That Night»

Denne slentrende folk-popen har i og for seg noe for seg. Carousel har en finfin sanger i Sabine. Hun har en myk og behagelig klang og et vinnende vesen. Ankepunktet er at den er litt for stillestående.

Det er litt som om de samme tekstlinjene står på repeat.

6. Romania: Ester Peony - «On a Sunday»

Det spruter flammer som om det var Daenerys Targaryan som har stått for scenografien her. Dessverre er det kun flammene det spruter av her. Igjen får vi en livløs kraftballade fra en artist man kan mistenke at har tatt brevkurs i faget.

Dørgende kjedelig fra Romania. Det går an å lage fine og gode ballader også, om man våger å tråkke litt utenfor stien.

7. Danmark: Leonora Colmor Jepsen - «Love Is Forever»

Danskene er kjent for å være rimelig joviale. Det er deres «Eurovision»-bidrag også. «Love Is Forever» er en luftig pop-sak man dingle med beina til. Det består for øvrig koreografien deres i også, dingling med beina, altså.

Låten i seg selv er ikke superminneverdig, men den har en god energi som gjør at den kan bli lagt merke til.

8. Sverige: John Lundvik - «Too Late For Love»

Sverige overlater selvsagt ingenting til tilfeldighetene i en konkurranse som denne. Søta bror sender soul-doktor John Lundvik til Tel Aviv. Det kommer de nok ikke til å angre på. Han synger som helt, danser og leker seg gjennom låta som han, tja - skulle få betalt for det.

Refrenget klistrer seg også. Da er det bare å vente på resultatene.

9. Østerrike: PAENDA - «Limits»

Prøv å få inn litt mer luft i de bevrende og snirklete fraseringene dine da, PAENDA. Her trengs det kart og kompass for å finne ut av hvor hun skal hen.

Hun kan meget vel være en kompetent sanger, men dette musikkstykket her var ikke så lett å bli klok på. Retningsløst og melodifattig.

10. Kroatia: Roko Blažević - «The Dream»

Nå snakker vi. Det er ingen tvil om hvor vi er hen når danserne heises ned på scenen iført englevinger og med den bare brystkassen innsmurt i babyolje.

Roko fremfører sin struttende ballade som om det sto om livet. De tre øynene på terningen tilskrives høy kokofaktor.

11. Malta: Michela Pace - «Chameleon»

Michela leverer etno-inspirert EDM med smektende rytmer og en oppskriftsmessig lift-off. Isolert sett er ikke låten så ille, alt tatt i betraktning. Hovedpersonen selv sliter dog med å holde tonene. Det låter småsurt her og der.

Spørsmålet er hvor mye det ødelegger for henne i denne sammenhengen.

12. Litauen: Jurijus Veklenko - «Running with Lions»

Kom igjen, kom igjen - slipp følelsene dine løs, synger Jurijus med et ømt, bedende blikk. Tja, det spørs om han klarer å overtale særlig mange med den tafatte elektropopen han har tatt med seg til Tel Aviv.

Kompet er kjedelig, teksten dustete og fremføringen ganske så middelmådig.

13. Russland: Sergej Lazarev - «Scream»

Jada, Sergej kan synge. Han kan holde tonene leeenge og vel. Høyt når han også. Helt uanstrengt. «Scream» er bombastisk og dramatisk ballade-pop fra første til siste spadetak. Men når det går mot sluttsekundene vil man egentlig bare at han skal ta seg en pust i bakken.

Noen kaller det for mye av det gode.

14. Albania: Jonida Maliqi - «Ktheju tokës»

Du store, av og til kan man saktens lure på hvilke kriterier folk legger til grunn når man sender videre bidrag av denne typen. Hadde Jonida vært en katt med ekstra lang hale, låter det som om hun har et helt fotballag stående på den. Det låter surt og redselsfullt.

«Ktheju tokës» er blottet for musikalsk forståelse og underholdningsverdi.

15. Norge: KEiiNO - «Spirit In The Sky»

Da spørs det. Klarer Norge å karre seg videre til en finale? Jeg føler meg ikke helt overbevist på akkurat det. «Spirit In The Sky» er en sang som fort kan tippe i begge retninger. Enten tar folk den, eller så vender de den ryggen. En ting er i alle fall sikkert - den skiller seg ut i mengden og refrenget har hjerneklisterkvaliteter.

Gjengen på scenen fremstår som trygge og fokuserte. Det skal i alle fall ikke stå på innsatsen.

16. Nederland: Duncan Laurence - «Arcade»

Det er kanskje urettferdig mot Duncan og la det gå ut over han at det evinnelige balladekjøret for alvor begynner å gå en på nervene. Så vi lar det være. Denne er nemlig en av de bedre. Nederlenderen synger godt og lar låten tale for seg selv uten bøtter med fjollete dramaturgi.

Om noen absolutt skal synge saktegående sanger i finalen, så la det i alle fall bli denne unge herremannen.

17. Nord-Makedonia: Tamara Todevska - «Proud»

Voksenpop er en litt fjasete benevnelse, men om man skal gi noen Barbara Streisand-stempelet i denne runden, så planter vi det på Tamara for Nord-Makedonia. Det er ikke James Bond-låt-materie, dette. Men hun har en kraftfull og god stemme som smelter godt sammen med strykerne her.

Grei skuring, med andre ord.

18. Aserbajdsjan: Chingiz - «Truth»

Chingiz leverer hvit soul-pop med god gjennomslagskraft. Det går med noen «shut up» gjennom de tre korte minuttene låta varer, men han får i alle fall frem budskapet. Kanskje man er farget av konkurrentene, men det er rimelig befriende å få servert noe som smaker av kontemporær og velgjort pop-musikk.