FØRST UTE: Sveriges Robin Bengtsson fikk æren av å starte Eurovision-sirkuset i Kiev. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FØRST UTE: Sveriges Robin Bengtsson fikk æren av å starte Eurovision-sirkuset i Kiev. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Anmeldelse: Eurovision første semifinale

Vi anmelder første Eurovision-semifinale låt for låt

Sirkuset er i gang.

1. Sverige: «I Can’t Go On» Robin Bengtsson

Svenskene pleier å ha brukbar kontroll når det handler om kontemporær pop-musikk. Bengtsson leverer retro-romantisk og funky synthpop som er lett å like, men dessverre ganske tannløs og lett forglemmelig. Den glinsende dressen og det dustete tredemølle-stuntet til tross.

2. Georgia «Keep The Faith» Tamara Gachechiladze

Tamara har sikkert gått svanger med en drøm om å skrive et James Bond-anthem en vakker dag. Denne svulstige balladen har nok av heroiske vyer til å få deg til å spisse ørene for en stakket stund, men fremstår endimensjonal og fantasiløs lenge før hun kommer til modulasjonen.

3. Australia «Don’t Come Easy» Isaiah

Vi fortsetter der Tamara slapp. Australias Isaiah forsøker å fortelle oss at ting ikke kommer av seg selv, mens han holder seg for brystet og ser bløtt i kamera. Det er patosladet og affektert på en måte som ikke nødvendigvis får deg til å juble mot skjermen. Han har en god stemme da, og sprekker bare litt når han gir seg i kast med den ubarmhjertige falsetten. Låten spiller ikke helt på lag dog.

4. Albania «World» Lindita

Det var da svært. Vi holder oss til storskjermballadene. Lindita har en volumiøs stemme, lager hjerter med hendene og gir ellers alt for publikum. Men noen må snart begynne å levere sanger som gjør noe annet enn å planke gamle oppskrifter. Gjesp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

5. Belgia «City Lights» Blanche

Joda, nå er vi riktig vei. Blanches «City Lights» er både lun, særpreget og ganske så fin. Hun synger med hjertet uten på skjorten, men trenger ikke å overdramatisere. Sangen beveger seg bestemt fremover uten brå bevegelser og før den er over klebrer refrenget seg lett på pannebrasken. Setter et kryss.i margen her.

6. Montenegro «Space» Slavko Kalezić

Se på han da: Her er det fjollemaraton fra start til slutt. En totalt håpløs tekst, fremført av en tonedøv kar i paljettbukse som ser mer ut som om han er mer opptatt av å kjøre propell med den overdimensjonerte fletten sin enn noe annet. Kveldens første kalkun, der.

7. Finland «Blackbird» Norma John

Finland går klassisk til verks. Det er kanskje ikke det verste de har gjort, men for en nasjon som har levert noen ganske eksotiske innslag tidligere, kjennes dette noe safe og lite minneverdig. Norma John har en flott klang og klarer nesten å pirre gåsehuden når hun går i høyden, men «Blackbird» rekker ikke helt å feste seg før det hele er over.

8. Aserbajdsjan «Skeletons» Dihaj

En koko koreografi til tross. Den iskalde og slepende popen til Dihaj har da noe for seg. Hun varter opp med fine og relativt særegne fraseringer. Sangen i seg selv er kanskje litt for introvert for de store massene, men Aserbajdsjan leverer et respektabelt bidrag.

9. Portugal «Amar Pelos Dois» Salvador Sobral

Eksentrikeralarm. Det er ikke helt lett å se hva Salvador Sobral gjør i Eurovision-konkurransen. Han fremfører en lavmælt ballade kun akkompagnert av piano og lavmælt stryk. Man hadde heller forestilt seg ham på en mørk kneipe med blafrende stearinlys. Men han gjør det fint og med en nesten dirrende tilstedeværelse.

10. Hellas «This is Love» Demy

Noen må jo ta det opp igjen, eventuelt ned - alt etter som. «This is Love» er kjedelig Euro-trance så forutsigbar og lite spennende som det er mulig å gjøre det. Demy har ikke en dårlig stemme eller leverer en svak fremførelse, det er bare det at det er ingenting i selve sangen som gir deg noe som helst.

11. Polen «Flashlight» Kasia Moś

Kaisa har fotsid hvit kjole, lange lyse lokker og en stemme som bevrer herfra til Polen. Hun gjør i alle fall det hun har i sin makt for at publikum skal få fredsbudskapet «Flashlight» inn med teskje. Moderasjon og beherskelse er altså et ikke-tema i denne kraftballaden. Da kan du jo tenke deg selv hvordan det låter: Anmassende.

12. Moldova «Hey Mamma» Sunstroke Project

Etno-EDM er åpenbert tingen å satse på i 2017. Damene har brudebuketter som mikrofoner og brudgommene er usedvanlig lette i dansestegene. Koreografien er akkurat teit nok til å være morsom og underholdende, refrenget skamløst og humørfylt. En tullete sang på alle vis, men i denne sammenhengen er det slikt som funker. Tipper Moldova er en nasjon å se opp for i årets Eurovision.

13. Island «Paper» Svala

I likhet med Sverige gir Island seg 80-tallsnostalgien i vold. Det er kaldt, klebrig og passe sterilt. Men vi liker denne bedre. Svala synger kult, har et fint refreng og en koreografi som ser ut som om den er inspirert av like deler ABBA og Star Wars.

14. Tsjekkia «My Turn» Martina Bárta

Martina høres ut som Sinnead O’Connors lystige motstykke. Vi har jo snakket om at det er passe moderne å trekke i retning det glade 80-tallet. Men da må man liksom ta inspirasjonen med frem i tid igjen og gjerne leke litt med den. Martinas ballade høres dessverre bare håpløst datert ut.

15. Kypros «Gravity» Hovig

Tempo og humør er formildende omstendigheter for Kypros. Stemmekvalitet og den tekstmessigeklisjéoverdosen trekker ned igjen. Men de skal ha for å våge seg på noe som er litt mer fyrrig i denne ellers ganske så saktegående semifinalen.

16. Armenia «Fly With Me» Artsvik

Hun smiler finere enn hun synger, Artsvik. Det er ganske så surt i det innledende verset. Armenias bidrag er forankret i folk og jazzet opp med element av elektronika. I utgangspunktet er det en resept som ofte har funket i Eurovision-sammenheng, men det finnes ikke et tydelig refreng eller et melodisk ankerfeste som bærer låten. Og da kommer man jo fort til kort.

17. Slovenia «On My Way» Omar Naber

Omar Naber går kjapt ned i knestående, sånn for dramatikkens del i det som kanskje er kveldens kjedeligste ballade. Derfra og ut byr han villig på alle klisjeene og triksene i boken. Det hyttes med neven, blunkes i kameraet, moduleres og den siste tonen holdes helt til det ikke er mer luft igjen. Snork.

18. Latvia «Line» Triana Park

Det er i alle fall ingen tvil om at scenedekoren og kostymene er mer fargesprakende enn musikken Triana Park serverer. Her er det EDM for alle penga. I utgangspunktet ikke helt bortreist, men låten i seg selv bruker litt for lang tid før den kommer i gang, dermed rekker den ikke helt å feste seg. Plusspoeng for glimt i øyet og bra energi.