MGP-FINALE: Chris Median sang «We Try» som første artist ut i denne MGP-finalen. Alle foto: Christian Roth Christensen/DAGBLADET
MGP-FINALE: Chris Median sang «We Try» som første artist ut i denne MGP-finalen. Alle foto: Christian Roth Christensen/DAGBLADETVis mer

Anmeldelse: MGP - NRK1

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

Hvem fortjener å gå videre til Tel Aviv?

TV: I kveld skal det avgjøres hvem som går videre til «Eurovision»-finalen i Tel Aviv i mai. Vi anmelder bidragene fortløpende.

1. Chris Medina - «We Try»

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

Amerikanske Chris Medina har lenge hatt en høy stjerne her hjemme. Men det begynner å bli en stund siden han har utmerket seg musikalsk på nevneverdig vis. Det kommer neppe til å forandre seg etter kveldens MGP-opptreden heller. Bleik eurodance med en dæsj Coldplay og litt myk EDM-crooning, som for ofte er for sur for sitt eget beste er ingen vinnerformel.

Det blir neppe avansement for Medina i denne runden.

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

2. D’Sound - «Mr. Unicorn»

D'Sound gjenoppstår etter lang tids fravær fra offentligheten. Denne gangen uten Simone Larsen i front. Kompet er fremdeles blant landets tetteste og melodien er ikke så aller verst.

Det er passe Daft Punk-funky, svinger godt, men kanskje ikke umiddelbart eller koko nok for å markere seg i en konkurranse som krever øyeblikkelig refrengbelønning.

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

3. Mørland - «En livredd mann»

Mørland har bevist tidligere at dette er format han behersker. Jeg er litt mer usikker på om dette er veien å gå. «En livredd mann» er teatralsk og inderlig balladeri på norsk som vil få store problemer med å måle muskler med sine patosladede europeiske konkurrenter.

Sangen er ikke grusom, den er bare ikke god eller spesiell nok til å gjøre en forskjell.

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

4. Anna-Lisa Kumoji - «Holla»

Heisann, her har vi ei som har gått i skole hos Missy Elliot. Det er ingen dårlig skole, det. Anna-Lisa har både energi, glød og en relativt god sang.

I denne sammenhengen fremstår hun som en frisk bris i en litt trøtt åpningsdel. Kumoji bør ha en sjanse til å hevde seg.

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

5. Erlend Bratland - «Sing For You»

Det er noe med fraseringene her som ikke helt sitter. Det blir for mye kramperim og melodilinjene for statiske.

Det er ingen tvil om at Erlend føler mye og han er en flink formidler, men denne balladen gjør ikke talentet hans noen tjenester, dessverre. Og det er vel strået for billig å stjele halve refrenget fra Robbie Williams, «Feel», er det ikke?

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

6. Ingrid Berg Mehus - «Feel»

Ingrid gir oss atmosfærisk elektropop med innslag av folk, som på sett og vis har blitt en velkjent «Eurovision»-oppskrift de seinere årene. Nok en gang er det en låt som sitter fint i øret, men samtidig vanskelig å bli overbegeistret for.

Synd men sant.

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

7. Hank von Hell - «Fake It»

Hank von Hell serverer postordrerock av, tja, variabel art. Det låter for så vidt helt OK, men det mangler brodd, humor og ikke minst et godt refreng.

Det er flammer, sminke og en Hank von Hell som svever over publikum. Nå har det vel aldri vært et gyldig argument i MGP-sammenheng å klage på form over innhold, men det føles mer sirkus enn rock.

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

8. Carina Dahl - «Hold Me Down»

Lett bombastisk pop er hva Carina Dahl bringer til torgs denne gangen. Hun har forsøkt seg før uten å nå helt opp. Carina gjør en hederlig innsats rent fremføringsmessig, koreografien sitter også som den skal - alt i alt en solid opptreden, om enn noe velprøvd musikalsk.

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

9. Adrian Jørgensen - «The Bubble»

Altså, man skal ikke undervurdere enn real folkballade. Adrian har en lun og fin fremtoning, en passe særpreget stemme og en sang som sakte smyger seg inn under huden på en. Man så hvordan det gikk med Portugal for noen år siden.

Kan Adrian være den mørke hesten?

Vi anmelder MGP-finalen låt for låt

10. Keiino - «Spirit in the Sky»

Skinnbukser, joik og paljetter - motsetninger har alltid vært en god greie i MGP. Musikalsk sett er ikke det Keiino bringer til torgs her formidable saker, etnotechno er ikke nødvendigvis en ørevarmer. Dog, låten har helt klart «annerledeshet» nok til at den potensielt kan utmerke seg i den store sammenhengen.

Og det er jo et kort som det ofte har lønnet seg å spille ut i en «Eurovision»-finale.