HEFTIGE RYTMER: Nora leverte fargerik funk i Stjernekamp. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HEFTIGE RYTMER: Nora leverte fargerik funk i Stjernekamp. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Vi anmelder Stjernekamp låt for låt

Andre runde av sangkonkurransen i kveld.

Raylee: «Free your mind» av En vogue
Den aspirerende stjernen Raylee føler seg åpenbart hjemme i funken. I alle fall denne litt barduse og tunge varianten av sjangeren. Hun har godt grep om låten, selv om hun blir litt tynn i toppen på refrengene. Kanskje ikke turbofunky i den forstand, men greit og trygt levert, hverken mer eller mindre. Ekstrapoeng for bra koreografi og tilstedeværelse.

Jørn Hoel: «(Call med) Super Bad» av James Brown
Den rustikke stemmen til Jørn Hoel er kanskje ikke den mest funkvennlige i konkurransen, men han gjør låten til sin på sitt sjarmerende og smått keitete vis. Men: Han hadde ikke kommet langt på dansegulvet med det fotarbeidet der.  Sånn sett er nok Jørn Hoel flinkere til å elske i sneen enn å sjarmere under discokulene.

Unni Wilhelmsen: «Kiss» av Prince
Unni har et stort register og en fin klang som kler og leker uanstrengt med denne Prince-klassikeren. Hun velger å spille på det tilbakelente, fremfor å gå helt bananas på gulvet. Hun kunne kanskje ha trøkket til litt ekstra fremfor å hvile på teknikken, men det funker.

Stjernekamp på NRK: Raylee åpnet kveldens Stjernekamp-sending.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Stjernekamp på NRK: Raylee åpnet kveldens Stjernekamp-sending. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Reidun Sæther: «We can work it out» av Chaka Kahn
Det ser i alle fall ut som Reidun virkelig vil fikse det. Dessverre blir det litt for mye, noe som går på bekostning av grooven. Det låter heseblesende og hun sluker mange av frasene underveis. Det svinger godt av bandet i det minste, og: Hun har en formidabel stemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Paul Hansen: «Get lucky» av Daft Punk og Pharrell
Den tidligere Vamp-vokalisten prøver åpenbart  å snakke folket etter munnen ved å velge en fjorårets største låter. Det er ikke noe galt med stemmen til Paul - han har en fin klang, men faren ved å planke en låt på denne måten, er at det bare blir en dårlig kopi av originalen. Og når det i tillegg blir litt tafatt på gulvet, så er det ikke så mye igjen å virkelig la seg begeistre av, dessverre.

Anita Skorgan: «Sign 'o' the Times» av Prince
Kveldens andre Prince-låt kommer fra en av Norges mest rutinerte sangerinner. Ingen kan ta fra Anita rutinen, men rutinen kan heller ikke dekke over at funk nok ikke er hennes favorittsjanger å synge. Det låter mer svevende enn snertent. Garantert en teknisk nøtt å knekke, men det holder bare så vidt til målstreken.

Anita Skorgan sang kveldens andre Prince-låt.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Anita Skorgan sang kveldens andre Prince-låt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Lars Erik Blokkhus: «Locked out of heaven» av Bruno Mars
Det er i alle fall ikke noe å si på energien til Lars Erik. Han har ikke den mest skolerte sangeren av årets stjernelag, men han våger å gå på med det han har og det blir i det minste moro av det. Selv om det ikke var så mye funk å spore her.

Nora Foss al-Jabri: «Lady Marmelade» av LaBelle
Et av de store funk-«anthemene» som virkelig krever sin stemme. Nora har både stemme og glimt i øyet. Rent teknisk, så skødder det litt her og der, men hun veier opp for bommertene med ektefølt formidlingsglede. Et kveldens mest underholdende og fargesprakende innslag. Og det er jo det funken handler om.

Eddie Guz: «Another One Bites the Dust» av Queen
Hadde man gått inn i et laboratorium for å klone frem en motsats til Freddie Mercury, så hadde man kanskje fått Eddie Guz. Ikke for det at han er en talentløs sanger, de har bare diametralt forskjellige måter å uttrykke seg på. Mercury den elegante og kattemyke sangeren, mens Guz er den kantete, tunge og ubehøvlede rockeren. Denne tolkningen er akkurat like funky og grasiøs som disse motsetningene tilsier. Eddie vet det selv og tar det med et stort smil.

Mo gjorde publikum mo i knærne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Mo gjorde publikum mo i knærne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Mo Abdi Farah: «Play That Funky Music» av Wild Cherry
Det er noe med det å spare det beste til slutt. Mo har åpenbart fått Michael Jackson inn med morsmelken og inkorporerer et kledelig utvalg vokale og dansemessige fakter i dette Wild Cherry-fyrverkeriet. Stemme, dans, utstråling og show går opp i en høyere enhet. Lett kveldens høydepunkt. Ferdig snakka.