Vi anmelder ti Bylarm-konserter

Hvem overbeviste i går kveld?

PÅ BYLARM: ØYVIND RØNNING

  Haddy N\'Jie (soul-pop, Rockefeller)

Hun har to album bak seg, men liveutgaven av Haddy N\'Jie overrumplet nok likevel de fleste. Hun kom inn som et vevert utropstegn og gikk av scenen som en fullblods liveartist. Haddy minner ikke så lite om Annisette i danske Savage Rose, både stemme- og utseendemessig. Som henne «labber» hun barbeint, mens antrekket er nærmere galla. Stemmen er raspete og «gammel» som musikken hun må være inspirert av: soul, blues, jazz og gospel. Det hele er ikledd et moderne uttrykk med særpreg, personlighet og en herlig, fri tilstedeværelse - fra hun modig åpner a cappella til hun forlater scenen med tittellåten fra fjorårets album «Welcome Home». Hun var hjemme, indeed!

 Therese Aune (pianopop, Kulturkirken Jakob):

Mens Haddy har funnet sitt uttrykk, streber unge Therese Aune fortsatt litt med å finne sitt - der hun sitter alene bak pianoet, med et lekepiano, en spilledåse eller en skrikende kazoo. Hun skal ha poeng for tilløp til musikalsk galskap, toppet med en sprø versjon av Aquas «Barbie Girl», men foreløpig er det litt for mye hyl og skrik og lite substans i hennes naive pianobaserte pop.

PÅ BYLARM: SVEN OVE BAKKE

 Lukestar (indierock, Fabrikken):

Temperaturen rundt Lukestar er hetere i bransjekretser enn blant platekjøperne, så det var stinn og forventningsfull brakke. Soundet på albumet «Lake Toba» er skrudd så bra at det, litt oppskriftsmessig, blir en mild nedtur å se dem live - litt mer preg av garasje og litt mindre av romskip. Men Truls Heggeros flotte falsett og en håndfull karismatiske låter kan ikke overses. Bra band!

HØYREIST SOUL: Haddy N\'Jie. Foto: EIRIK H. URKE
HØYREIST SOUL: Haddy N\'Jie. Foto: EIRIK H. URKE Vis mer

 Truls & The Trees (indierock, DogA):

Å se Truls Heggeros to musikalske - utvilsomt beslektede - identiteter i flukt, er nok til å bli direkte glad i mannen. Her er han løsere i fisken, og berører andre emosjonelle nivåer enn i Lukestar. Trekkspill, fiolin, kvinnelig vokalpartner og entusiastisk sceneframferd gir en uunngåelig Arcade Fire-vibb, og er med på å understreke at Truls er landets fremste bærer av fakkelen for kontemporær, nordamerikansk indierock akkurat nå.

 I Was A King (indierock, Indigo):

Bylarms beste låtskriver. Den mest kortfattede også. En kort dotur ville frarøvet deg tre-fire låter fra Frode Strømstads I Was A King-prosjekt, som forener shoegazerstilen med kortkorte vignetter av søt pop, rufserock og en slags countrymusikk. Kjente fjes fra Loch Ness Mouse i bandet sikrer popkvalitetene, men bandet taper en del på indietypisk, manglende sceneutstråling.

 Dylan Mondegreen (gitarpop, Fabrikken):

Børge Sildnes vet å skrive behagelig pop, litt for behagelig for dynamikken i konserten hans, men sammen med sitt gode band haler han i land en arbeidsseier med formidable «Girl In Grass» til slutt, en av fjorårets seks-sju beste norske låter.

PÅ BYLARM: TORGRIM ØYRE

 Kambodsja (progcore, Indigo):

Det er stund til Kambodsja rivaliserer The Dillinger Escape Plans raffinerte mattemetall. Som en møkkete lillebror derimot, vasket trioen golv og tak med sin brutalt intense progcore. Kjemisk fritt for pustehull.

 Sigh & Explode (screamo, Parkteatret):

Det er liten tvil om Oslos mest ambisiøse screamo-bataljon har et imponerende velutviklet låtmateriale, både dynamisk og estetisk. Vakuumet etter JR Ewing må fylles, og med sekken full av Blood Brothers- og At the Drive-In-referanser, kan Sigh & Explode være menn for oppgaven. Trenger noen konserter til før overskuddet er på plass.

 Soulvenom (thrash metal, Indigo):

Soulvenom er en av fraksjonene som har vokst fram i kjølvannet av Purified in Blood. Bandet har hørt sin Morbid Angel og Slayer, og selv om lyden ga dem en trang fødsel, fikk Soulvenom vist at deres militante versus seige riffmaterie har mye i ermet. Send dem på turné med Machine Head!

 Cyaneed (punk, Sub Scene):

Hvem sa at punk var forbeholdt rebelsk forstadsungdom? Alta-jentene har åpenbart skjønt viktigheten av regi og underholdning. Vokalisten ser ut som en krysning av barnestjernen Jannicke og Surferosa-Mariann. Riffene er også mer en godkjent, selv om de trenger et par år til i snekkerbua før helheten sitter.

TRULS X 2: Truls Heggero, her med Lukestar.