Anmeldelse: «Eurovision» - NRK

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

Nå skal det avgjøres.

FINALE: I kveld får vi vite hvem som stikker av med seieren i årets «Eurovision». Vår egen TIX synger som nummer 22. Her under første semifinale i Rotterdam. Foto: Peter Dejong/AP
FINALE: I kveld får vi vite hvem som stikker av med seieren i årets «Eurovision». Vår egen TIX synger som nummer 22. Her under første semifinale i Rotterdam. Foto: Peter Dejong/AP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: Den store «Eurovision»-finalen er her. 26 artister har vært i ilden i Ahoy Arena i Rotterdam. Vi anmeldte fremførelsene fortløpende.

Alle foto: EBU

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

1. Kypros «El Diablo» - Elena Tsagrinou

Elene har hakket bedre kontroll på stemmen her enn det som var tilfellet i semifinalen. Lady Gaga-inspirasjonen er påtagelig og låta har gode forutsetninger for å henge med i det øvre sjiktet i kveld. Refrenget sitter umiddelbart og musikalsk er den er relativt rett frem. I tillegg er den også en av de få kontemporære pop-låtene i årets konkurranse.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

2. Albania «Karma» - Anxhela Peristeri

Anxhela overbeviste i semifinalen. Det virker som hun har god kontroll her også. Det er ikke en fryktelig spennende låtmessig, til det er de musikalske valgene litt for tradisjonelle og tekstbokaktige. Styrken hennes er uten tvil det vokale, men holder det til å feste grepet på en kveld som denne? Fasiten kommer om noen timer.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

3. Israel «Set Me Free» - Eden Alene

Eden byr på fart, energi og kunstferdige frisyrer. Hovedpersonen er ikke den mest overbevisende sangeren som vil innta denne scenen i løpet av kvelden, men totalpakken gjør «Set Me Free» til et artig og underholdende innslag. Særpreg og underholdningsverdi er jo ikke noe man skal undervurdere i «Eurovision».

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

4. Belgia «The Wrong Place» - Hooverphonic

Aner vi et lite voksepotensiale her? Ved første lytt fremsto den som litt for introvert og bakpå for denne konkurransen, men den har et eller annet ved seg som gjør deg litt nysgjerrig. Kanskje det er den litt ulmende og smådunkle stemningen? Mye skal nok allikevel fall på plass for at Belgia kommer høyt opp på listene her. Det kjennes litt for blekt i det store og det hele og sangprestasjonen er for svak.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

5. Russland «Russian Woman» - Manizha

Dette kan fort bli en kandidat å følge med på. Sangen er original, smårar, fargerik og ladet. Manizha har attityde i bøtter og spann, mens koreografien er effektfull og iøynefallende. Om man treffer på alle disse momentene, er det ofte ikke så mye mer som skal til.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

6. Malta «Je Me Casse» - Destiny

Når vi først snakker om favoritter og artister som har gode forutsetninger for å nå langt, så melder Malta og Destiny klart fra om at de også har tenkt å være med å kjempe. Destiny har en imponerende velutviklet stemme for hennes unge alder. Sangen er en dansbar kruttønne av en låt. Hvem lar seg vel ikke begeistre av soul, solskinn og sjarme?

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

7. Portugal «Love Is on My Side» - The Black Mamba

The Black Mamba synger om mørke skjebner og den ukuelige troen på kjærligheten. Hovedpersonen gjør det med behersket inderlighet. Han har en karaktersterk og imponerende stemme som han bruker godt. Låta i seg selv er behagelig og imøtekommende i all sin enkelhet. Kanskje på grensen til litt anonym?

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

8. Serbia «Loco Loco» - Hurricane

Det er mye futt og fart i Hurricane-trioen. Jentene byr på heftig koreografi, mye energi og flagrende manker. Som et slags serbisk svar på Destiny's Child? Dessverre er ikke låtskriverne like skarpe som viljen til suksess hos jentene. Det er relativt forglemmelige saker som presenteres på låtsiden, selv om leveransen er kompetent nok.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

9. Storbritannia «Embers» - James Newman

En småmerkelig sak, dette. Det virker ikke helt som om James helt har klart å bestemme seg for hvilke bein han skal stå på. Litt klubb, litt soul med noe attåt. Det funker ikke spesielt bra. Sangen er anonym og vanskelig å få tak på, mens hovedpersonen selv gjør lite for å redde sluttresultatet. Newman synger surt og virker mest av alt andpusten og superstresset.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

10. Hellas «Last Dance» - Stefania

Stefania gjør som hun gjorde i semifinalen, serverer heroisk widescreen-pop som er så maksimalistisk som den kan få være. Den er ikke en dum låt, den er bare ikke så mye å skrive hjem om heller. Til det er den altfor ordinær. Lite å mislike, men lite å bli begeistret av også. Stefania selv synger helt OK.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

11. Sveits «Tout l'Univers» - Gjon's Tears

OK, her er det bare å gi seg ende over. Jeg møtte denne med avmålt begeistring innledningsvis, men du verden for en sanger Sveits har funnet frem her. Her trengs det lite staffasje: Litt perkusjon, noen enkle pianoakkorder og forsiktig stryk i oppbygningen. «Tout l'Univers» høres ut som en krysning mellom en Radiohead-ballade og et James Bond-anthem. Det er kun ment positivt.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

12. Island «10 Years» - Daði og Gagnamagnið

Covid-rammede Island vises i opptak. Det gjør ikke sangen og showet noe mindre spenstig. Herlig 80-tallsk funkpop servert med humor, glede og begeistring. Akkurat de elementene et Eurovision-nummer bør inneholde. Får vi smektende synth-pop fra Island på en av de øverste plassene i 2021?

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

13. Spania «Voy A Quedarme» - Blas Cantó

Spania er direktekvalifisert til finalen. Om de ikke hadde vært det, er jeg ikke så sikker på at Blas Cantó hadde stått her i dag. «Voy A Quedarme» begynner og slutter som en smøremyk ballade, med alt det innebærer av patos, fekting med hender og dirrende underlepper. Han har en heftig falset, Cantó, det skal han ha. Men han begeistrer ikke med musikken han presenterer.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

14. Moldova «Sugar» - Natalia Gordienko

Natalia fortsetter der hun slapp i semifinalen - med å synge oppsiktsvekkende surt. Den litt brautende dansepopen hennes hadde kanskje hatt noe for seg med en mer habil vokalavleverig. Kompet er tidvis fengende, men man kommer jo ikke til Eurovision og skryter av kompet som ligger på tape.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

15. Tyskland «I Don't Feel Hate» - Jendrik

Sorry, Tyskland - vi vet at dere liker freakshow, men denne ukulelespillende, superplystreren begeistrer ikke her på berget. Dette sjangeroverskridende tullballet har lite og ingenting for seg. Ja, det er «Eurovision» og takhøyden er stor, men det betyr ikke at noe faktisk kan være for fjollete og lite annet.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

16. Finland «Dark Side» - Blind Channel

«Don't bore us, get us to the chorus», var det noen som sa i hine hårde dager. Blind Channel hopper rett i det. Når det er sagt, så er ikke det refrenget som er guttas største utfordring. Man kan si at smaken er som baken, men dette brautende rap-rock-spetakkelet sjekker ut som ganske smakløst i min bok. Pompøst og kitchy. Det hjelper heller ikke med flere runder. Neste.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

17. Bulgaria «Growing Up Is Getting Old» - Victoria

Victorias småskakke og underfundige sang sitter fortsatt godt i finalerunden. Hun har rikelig med særpreg i den vevre og vakre stemmen sin, noe som kommer til sin fulle rett i det kompet drar sangen hennes til dramatiske høyder. Det emosjonelle aspektet ved at hun hyller sin syke far gir også sangen ekstra nerve.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

18. Litauen «Discoteque» -The Roop

Litauen har gjort seg bemerket med sine gule gevanter og bugnende elektropop. Låta sitter faktisk bedre nå enn den gjorde i første runde. Den kan virke noe flat, men det er ett eller annet med den drivende beaten som suger deg inn. Spesielt når det er så få andre artister i dette sjiktet.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

19. Ukraina «Shum» - Go_A

Det er noe av et nummer, dette. Allerede både heftig kritisert og bejublet. Selv hørte jeg til i førstnevnte kategori da semifinalen rullet over skjermen. Jeg har lettere for å se appellen i runde to. Det har også noe med at fremførelsen sitter bedre denne gangen, noe som gjør at de musikalske virkemidlene blir mer effektfulle. Fortsatt ikke fullstendig overbevist av denne folk/elektro-sammensmeltningen, men jeg forstår den litt bedre.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

20. Frankrike «Voilà» - Barbara Pravi

Barbara Pravi er en av de store favorittene i kveld. Det er ikke så vanskelig å skjønne. Hun føyer seg inn i tradisjonen til klassiske sangere som Edith Piaf. Cello, piano og hjertet utenpå kjolen. Det er enkelt, intenst og vakkert. I dette tilfellet er det enkle det beste, la oss se hvor det tar Barbara og Frankrike.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

21. Aserbajdsjan «Mata Hari» - Efendi

Efendi har en sang som begeistrer og forundrer. Den fremstår noe fragmentert og skakk i måten den beveger seg fremover på. Litt som et lappeteppe av forskjellige ideer. Refrenget er fengende og byr på rikelig med trøkk og nerve, men det er vanskelig å den berømmelige foten sangen gjennom.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

22. Norge «Fallen Angel» - TIX

Tix er en dugendes pop-snekker, det har han bevist mange ganger allerede. En maksimalist som aldri er redd for å dra på med prangende virkemidler, både visuelt og musikalsk. Han synger upåklagelig og gjør akkurat det han har kommet til Nederland for å gjøre, synge med hjertet utenpå englefrakken. Om låta sterk nok til å måle muskler med resten av gjengen her i kveld gjenstår å se. Den er kanskje litt for tradisjonell? Det skal uansett ikke stå på fremførelsen.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

23. Nederland «Birth Of A New Age» - Jeangu Macrooy

Vertslandet skal selvsagt ha et ord med i laget, de også. Jeangu Macrooy serverer gospel og urban soul i skjønn forening. Stemmeprakt til tross, man blir ikke blåst av banen. Til det er låta altfor innholdsløs og repetitiv. Her har det jobbet seg frem til et refreng og glemt resten.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

24. Italia «Zitti E Buoni» - Måneskin

Italienske Måneskinn (!) liker sin rock punka og røff. Om man skal velge hvilket land som trakterer fuzzgitaren best i årets konkurranse, så er nok italienerne et hestehode foran resten. Det svinger overbevisende godt av gjengen, riffene sitter som de skal og pyrobudsjettet tangerer nok de fleste andre deltakerlandene. Vel blåst!

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

25. Sverige «Voices» - Tusse

Det er ikke helt «sverigenivå» på denne låta. Den er sober og velproporsjonert, slik det pleier å være når søta bror lager popmusikk. Men det sitter liksom ikke helt. Tusse synger brukbart, men sangen fremstår både anonym og fattig på nerve. Sverige kan jo egentlig skrive pop-refrenger som få andre.

Vi anmeldte «Eurovision»-finalen låt for låt

26. San Marino «Adrenalina» - Senhit ft. Flo Rida

Senhit og Flo Rida sørger for at årets Eurovision avslutter på en «høy tone». Det er kanskje ikke fryktelig originalt det San Marino presenterer her, men det er i det minste bunnsolid fremføringsmessig og det skader ikke med litt stjernekrydder på tampen. Flo Rida har tatt turen fra USA for å kaste glans over sin kompanjong og det ser ut som han nyter hvert sekund.

Saken oppdateres.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer