Melodi Grand Prix 2024

Vi anmeldte låt for låt

Siste delfinale i kveld.

KLARE: Fredrik Solvang og Marion Ravn leder igjen delfinalen fra Marienlyst. Foto: Espen Solli / NRK
KLARE: Fredrik Solvang og Marion Ravn leder igjen delfinalen fra Marienlyst. Foto: Espen Solli / NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

SISTE: Gåte, som gikk videre fra forrige delfinale og er en av storfavorittene i finalen, må skrive om hele teksten. Les mer her!

Gåte er for øvrig de eneste som har fått terningkast fem under undertegnedes liveanmeldelser.

Disse gikk videre fra denne helgas delfinale: KEiiNO, MIIA, Annprincess. Disse går ut: Thomas Jenssen, MISTRA, Vidar Villa.

Da er det duket for tredje og siste delfinale i årets MGP. Også her skal tre ut, mens tre går videre til finalen i Trondheim om ei uke.

Årets bidrag har gjennomgående vært under streken, med noen få hederlige unntak. Vil nivået løfte seg i kveld?

1. Vidar Villa: «MER»

Tekst og melodi: Vidar Mohaugen, Jonas Thomassen, Martin Thomassen og Mathias Nilsen

NRK minner i forhåndsomtalen om at Vidar Villa er «en av Norges største artister», med millioner på millioner av streams. Det kan knapt brukes som noe argument her, all den tid «MER» mest høres ut som «Moren Din pt. 3».

Her har Vidar og det erfarne laget rett og slett trukket en ut av bunken: Det er fengende og sprettent, men i forstand ekstremt kalkulert, til det kvalmende.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Og unnskyld meg: Det kan umulig være scenepptredenen som har ført til alle streamsa - Vidar og bandet skylder karisma der de for det meste står i en setting som mest minner om utestedet Klimt på Lillestrøm ca. 1998. Det hjelper heller ikke at stemmen ikke bærer lenger enn to meter.

Underveis setter Vidar Villa uoffisiell norgesrekord i tekstklisjeer: «Står opp og fortsatt litt fucked up / Ser meg i speilet, har fått nok.»

Og det har saktens jeg også.

2. MISTRA: «Waltz of Death»

Tekst og melodi: Benedicte Adrian og Anders Odden

I år er det 40 år siden Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov vant MGP med «Lenge leve livet» som Dollie de Luxe - ekstremt imponerende av en duo knapt ute av tenåra.

Det er også sju år siden Adrian egenhendig for en stor del senket karrieren med sitt «Stjernekamp»-bidrag. Og dette bidraget vil neppe installere henne tilbake på toppen.

Metal-pioner Anders Odden leverer dramatiske akkordskifter og lydeffekter, som åpenbart er myntet på fans av Nightwish.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Men låta tar aldri av. Etter «mystisk» snakking fra Adrian innledningsvis blir man raskt sittende og lure på hvor det blir av innlysende ting som rytme. Det låter som dramatisk sirup. Jeg er også usikker på om den blafrende presenningen i bakgrunnen er egnet til å skape «mørket» Adrian snakket om før låta.

Mulig Adrian er tilbakeholden med de mest operatiske krumspringene etter fadesen i «Stjernekamp». Uansett bruker hun aldri stemmeprakten sin til fulle her, men forblir overraskende nok i et behagelig toneleie som verken utfordrer henne eller lytteren.

Forglemmelig.

3. Thomas Jenssen: «Take Me to Heaven»

Tekst og melodi: Thomas Jenssen, Ricky Hanley, David Fremberg og Jonas Holteberg Jensen

Jenssen er en åpenbart erfaren sanger med imponerende stort register, men denne låta kommer aldri på topp fem i Eurovision. Til det er inflytelsen fra The Weeknd altfor åpenbar i så vel rytme og låtstruktur som stemmebruk.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Heldigvis for trønderen glir den visuelle framtoningen rett inn i nevnte internasjonale finale - eller overetasjen på London Pub, for den saks skyld.

Det er ikke dårlig på noen måte - og Jenssen leverer kveldens hittil sterkeste vokalprestasjon - men jeg ser for meg at «Take Me to Heaven» ender opp sammen med Latvia og Sveits et sted nær 15. plass - hvis den i det hele tatt kommer til Eurovision, da.

4. Annprincess: «Save Me»

Tekst og melodi: Annprincess Johnson

Denne passer fint når du står i disken på H&M og betaler for fempakken med sokker. Det er ei tretten-på-dusinet-låt uten snev av originalitet - den bare går og går i tre minutter, og så er den borte.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Ei svak låt kan muligens kompenseres for ved vokal prestasjon - men Annprincess gjør, med et lite unntak, ikke noe forsøk på noe slikt.

Og: Låta skal handle om «ensomheten man føler på av at andre påpeker hvor annerledes man er». Hvis budskapet er så viktig, burde nok Annprincess ha valgt ei låt fra minst et par hylleetasjer opp. Eventuelt brakt inn flere låtskrivere.

Neste!

5. MIIA: «Green Lights»

Tekst og melodi: Benjamin Dan Ravn Fahre, Mia Virik Kristensen, Mugoshi David Nhonzi, Emelie Hollow og Ida Botten

«Det er et lydlandskap som bøyer seg gjennom følelser, formet av erfaringer og lidenskap, og som markerer begynnelsen på en tidløs kunstnerisk ferd, full av autentisitet og fornyet kraft.» Ifølge, må vi tro, MIIAs management.

Jeg er ikke like sikker. Det er ei helt OK låt, og MIIAs vokal er sterk. Men hvor er refrenget som skal løfte denne til topps i Eurovision? Jeg finner det ikke.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

MIIA føyer seg også inn i den etter hvert ganske lange rekka MGP-artister med «flere hundre millioner avspillinger på Spotify». Og igjen: Det i seg selv betyr nada her.

Og: Har ikke soloartister lært at det er et handikap å stille mokk alene på scenen? Særlig når man ikke akkurat stråler karisma og scenetekke. Og da blir vokale feilskjær også ekstra tydelige. Som her.

Summa summarum: Ikke elendig - bare fryktelig middelmådig.

6. KEiiNO: «Damdiggida»

Tekst og melodi: Alexandra Rotan, Fred Buljo, Tom Hugo Hermansen, Alexander N. Olsson og Jakob Redtzer

Å, hvilket forfall! KEiiNO har ikke en snøballs sjanse i helvete til å nå Eurovision med dette sjokkerende dvaske bidraget.

Hvor er alle elementene som gjorde «Monument» unik, som den samiske rappen? De er i hvert fall ikke her - i stedet får vi et slapt eksempel på eurodisco, som du kan høre på enhver klubb fra Hamburg til Napoli når som helst.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Det hjelper heller ikke at KEiiNO stort sett står rett opp og ned, med et halvhjertet danseshow i bakgrunnen, som attpåtil forsvinner mot slutten. Alexandra Rotan når en ganske høy tone etter hvert, men all innsats forsvinner i denne slappe suppa.

Nei, nå må de skjerpe seg.

Oppsummering

Heller ikke den tredje delfinalen maktet å imponere meg nevneverdig. I det hele tatt er årets heat overraskende svakt, og høydepunktene er høydepunkter hovedsakelig fordi de hever seg over elendig.

Men la oss ikke være overvettes negative nå. Kanskje noen av bidragene bruker tida til finalen på å heve seg på en eller annen måte. Vi får se!