Melodi Grand Prix 2024

Vi anmeldte MGP låt for låt

Tre gikk ut.

Disse artistene gikk videre til finalen i Melodi Grand Prix 2024, som avholdes i Trondheim Spektrum 3. februar. Reporter: Edward Stenlund. Video: NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

SISTE: Disse går videre: Super Rob & Erika Norwich, Gåte, Dag Erik Oksvold & Anne Fagermo. Disse går ut: Eli Kristin, Mileo, Farida.

Da er det klart for delfinale 2 i årets Melodi Grand Prix. I kveld får vi se og høre seks nye bidrag, hvorav tre går videre til finalen i Trondheim Spektrum 3. februar.

Vi anmelder alle bidragene fortløpende. Programlederne Marion Ravn og Fredrik Solvang understreker at det blir stor variasjon i kveld.

1. Farida: «Heartache»

Tekst og melodi: Farida Louise Bolseth Benounis, Kristian Vik, Ilja Eriksson og Olav Tokerud

En spretten start - fengende, i «Eurovision-bidrag fra Øst-Europa»-forstand. Lukk øynene, og dette kunne vært fra Moldova eller Georgia.

Jeg er litt usikker på vitsen med den enorme regnjakka som forsvinner etter 20 sekunder, men samma det. Farida synger med fiffig, repetitiv frasering, Balkan-disko-rytme - og modulering mot slutten - endelig!

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Hun leverer en fin vokalprestasjon innledningsvis, med følsom falsett før rytmen slår inn - men «Heartache» slipper dessverre opp for kondis etter hvert, og ender mer anonym enn den starter. Sceneopptredenen er også bare på det jevne. Flinke dansere, men det løfter ingenting.

Klart beste låt hittil i hele konkurransen - men det sier nok aller mest om delfinale 1.

2. Mileo: «You’re Mine»

Tekst og melodi: Miles Curtis Sesselmann

Og der ble jeg hensatt til stolen i frisørsalongen. Overdrevent digital produksjon, med heavy autotune.

Spretten rytme, men så vel vers som refreng er pregløst, og høres ut som hundre andre bidrag fra Mellom-Europa det siste tiåret.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

En formildende omstendighet er at Mileos sceneshow er et betydelig løft fra forgjengeren, med fiffig og effektiv bruk av et vertigoformet sjakkbrett på golvet, og hypre «sykepleiere» som dansere.

Men nei. Dette gjør seg best under sjamponeringen.

(PS: Ikke et vondt ord om frisørsalonger, altså.)

3. Eli Kristin: «Touch of Venus»

Tekst og melodi: Ronny Graff Janssen og Eli Kristin Hanssveen

Som en rekke andre i år har Eli Kristin en imponerende CV. Men det alene sender ingen til Malmö. Ukonvensjonell vokalrytme (som i stjålet fra tjue forskjellige R'n'B-hits ca. 2000) i verset - og stemmen er det lite å utsette på. De operatiske krumspringene beveger seg mot det bisarre mot slutten, og det kan man like eller ikke like.

Det store problemet er at låta i seg selv ikke er veldig spennende. Det tar aldri av på noen måte, rytmen er ikke dansbar, og bidraget blir mer en oppvisning av nevnte elementer enn en fullverdig sang.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Sceneshowet er så stillestående og dølt som man får det - Eli Kristin står ankret til scenen og satser på at låta er overbevisende nok i seg selv. Overraskende nok sliter hun også et par ganger med pitchen (som i synger ikke helt rent).

Og: «Budskapet er i høyeste grad basert på Eli Kristins eget liv», slik NRK forteller oss forhåndsomtalen, må være det mest pompøse innsalget så langt i år.

Dette er for folk som synes Sarah Brightman er det største som har skjedd populærmusikken de siste 70 åra.

4. Super Rob & Erika Norwich: «My AI»

Tekst og melodi: Lars Horn Lavik, Super Rob, Erika Norwich og Kristian Liljan

Dette høres mest ut som AI-en til Lipstick Vibrator - unnskyld, Super Rob - har blitt matet med Aquas ti mest kjente låter og dratt resultatet ut av den rosa ræva si. Erika kan være glad til dersom Nystrøm, Dif og Rasted lar søksmålet ligge.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Hvis dette er framtida til AI/KI, står det virkelig dårlig til. At det skjuler seg et helt OK refreng baki her, spiller ingen rolle. Det hjelper heller ikke at Erika synger falskere og falskere jo lenger ut i låta hun kommer.

For noe gudsjammerlig ræl.

5. Dag Erik Oksvold & Anne Fagermo: «Judge Tenderly of Me»

Tekst og melodi: Dag Erik Oksvold, Alexander Pettersen og Anne Fagermo

Spørsmål: Hvem syntes det var en god idé å sende en tretten-på-dusinet-countryballade til MGP? Mulig Oksvold og Fagermo ikke helt har tatt mål av seg å lage en norsk «Shallow», men her skjer det rett og slett ingenting i løpet av tre minutter.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Ei fin, men formulaisk akkordrekke, ledsaget av like formulaisk fingerspill og et hint av steelgitar er ikke nok til å løfte låta ut av det helt forglemmelige. Oksvold og Fagermo skal ifølge seg selv ha «funnet hverandre» under «The Voice», men det er lite som tyder på kjemi der de står dønn stille og unngår øyekontakt.

Fraværet av en drivende rytme blir etter hvert veldig merkbart, og man kan forestille seg at dokøen bare vokser og vokser under denne låta.

Og ikke minst: I en sjanger som dette MÅ uttalen sitte 100 prosent - hvis ikke virker det bare påtatt. Som her.

Sorry, bønnen i låttittelen kan ikke etterkommes.

6. Gåte: «Ulveham»

Tekst og melodi: Sveinung Eklo Sundli, Ronny Graff Janssen, Marit Jensen Lillebuen, Gunnhild Sundli, Magnus Børmark og Jon Even Schärer

Endelig ei låt man faktisk vil huske, etter det som føles som ei endeløs rekke av pregløse samlebåndsbidrag.

Gåte har heldigvis ikke «solgt ut» nevneverdig spesielt for MGP, men gjør som de alltid gjør - leverer høyoktan folk metal med Gunnhild Sundlis råsterke vokal på toppen.

Foto: Espen Solli / NRK
Foto: Espen Solli / NRK Vis mer

Norske folkemusikkelementer har rykte på seg for å være bankers i Eurovision - korrekt eller ei. Under «Ulveham» er det som om jeg tror Synnøve Finden selv skal komme brasende gjennom veggen hvert øyeblikk, som i reklamen.

Paradoksalt burde Gåte kanskje ha kjørt mer på med «klisjéelementer» som feleriff for virkelig å tekkes det internasjonale Eurovision-publikummet, men dette er mer enn bra nok til å vinne den norske finalen.