Foto: Julia Marie Naglestad/NRK
Foto: Julia Marie Naglestad/NRKVis mer

Anmeldelse: «Stjernekamp»

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Gospel og punk er dagens tema.

I kveld var det Tomine som måtte forlate «Stjernekamp».

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

1. Knut Anders: «Oh Happy Day» av Edwin Hawkins Singers

Knut Anders tok dommere og publikummere med storm sist helg. Han har hele tiden vist at han har en stor stemme, selv om han ikke alltid har visst helt hvordan han skal bruke den i de ulike sjangerutfordringene. Gospel burde passe den velrundede stemmen hans bra.

Etter en litt slak start, preget av litt tonal fomling, kommer han seg på rett kurs etter hvert som han får lov til å la patosen løpe fritt. Knut Anders finner ikke helt magien i sangen her, men han kommer seg gjennom det på respektabelt vis.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

2. Tomine: «Shackles (Praise You)» av Mary Mary

Tomine klamret seg fast i forrige sending. Gospel handler jo mye om å finne den berømte «spiriten», og det ser ut som hun har det betraktelig bedre nå enn da hun sang opera.

Hun kunne kanskje sluppet seg litt mer løs - er det fortsatt nerver her? De behøves ikke. Men hun synger sabla fint da.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

3. Håvard: «An American Trilogy» av Elvis Presley

Heisann, Håvard har funnet tonen igjen. Han er grovere i målet enn Kongen, men han har de bevrende stemmebåndene intakt. I tillegg ser det ut som om sangen virkelig tar han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er stemningsfullt og vakkert som få. Og for en feiende flott avslutning da.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

4. Nicoline: «I Wanna Be The Only One» av Eternal ft. BeBe Winans

Nicoline har virkelig blomstret i de siste rundene. Det er vanskelig å krangle med henne denne gangen også.

Hun formidler glede og stemmeprakt uten de store anstrengelsene. Skoleflinkt, ja - men av og til er det nettopp det som funker.

Det er i alle fall ingenting å pirke på ved Nicolines avlevering her.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

5. Jonas: «How I Got Over» av Clara Ward

Jeg tipper at Jonas kommer til å vise stødigere takter seinere i sendingen, selv om han ikke gjør seg helt bort her heller.

Selv om stemmen hans ikke har de regulære volumiøse gospelkvalitetene, så har han nok energi og innlevelse til at man virkelig tror han er en koko evangelist i vill jesusrus.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

6. Knut Anders: «Basket Case» av Green Day

Punk er jo i utgangspunktet en sjanger som har autensitet som et av de viktigste kriteriene for at musikken i det hele tatt skal gi mening. Naturligvis byr dette på utfordringer når sangere som ikke nødvendigvis har noe forhold til sjangeren skal «lære» seg den.

Knut Anders synger seg helt greit gjennom Green Days gjennombrudds-anthem uten at det føles bra eller dårlig. Budskapet blir åpenbart sekundært og da er liksom litt av magien borte.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

7. Tomine: «Bad Reputation» av Joan Jett

Løsningen er åpenbart å finne frem sinnet i seg selv. Tomine har attityde så det holder og hun har en fin, røff knekk i stemmen som kler låten utmerket vel. Ganske tett på rockens førstedamer som Debbie Harry og nettopp Joan Jett.

Tommelen opp!

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

8. Håvard: «London Calling» av The Clash

Håvard har en tendens til å treffe helt eller å bomme totalt. Det skorter ikke på innsatsen, men det blir sabla mye patos og teatralske nykker for en punk-sang.

Det fenger kanskje noen, men i dette hjemmet blir det vanskelig å ta det på alvor. Pluss for å være hakket mer punk i låtvalget enn de øvrige deltakerne.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

9. Nicoline: «American Idiot» av Green Day

Green Day-låt nummer to i dag: Nicoline låter akkurat slik man forventer at en skolert sanger skal takle en, la oss kalle det, semipunk-låt.

Heldigvis for Nicoline, så er det såpass mye stadion-fakter og pomp & prakt-elementer i låten i utgangspunktet, så den tåler å være litt sirkus.

Nicoline løser det greit, men det blir vel ikke helt punk, selv med rikelige mengder sort kajal.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

10. Jonas: «Main Offender» av The Hives

Jonas er den første av sangerne som virkelig har blikket, de litt maniske og intense øynene som kikker deg rett inn i skallen.

Hva skal man si? Dette kan Jonas til fingerspissene, så det er vel egentlig bare for han å la være å tenke og dure på. Kult låtvalg, og riktig stemme for riktig sjanger. Punken kom til slutt.