Foto: Julia Marie Naglestad/NRK
Foto: Julia Marie Naglestad/NRKVis mer

Anmeldelse: «Stjernekamp»

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Musikal og disco på programmet.

I kveld var det Jonas som måtte forlate «Stjernekamp».

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

1. Jonas: «I Got Life» fra Hair

Jonas har imponert uke etter uke. Forrige lørdag satte han punk-skapet på plass. Musikal-sjangeren har et ganske annet sett med parametre som avgjør suksess eller ei. Det er teatralsk, ofte voldsomt og patosladet, og ikke minst - det skal formidles en historie med stor innlevelse. Gjerne med noen velvalgte dansetrinn som følge.

Jonas bekler rollen som den munnrappe hippie-lederen med sin sedvanlige sjarm. Det starter litt forsiktig, men det virker som han finner riktig gir midtveis i sangen. Sangteknisk er det ikke helt der, men historien sitter.Og det falsetthylet da.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

2. Nicoline: «Let it Go» fra Frozen

Det er ingen tvil om Nicoline har en stemme som kler sjangeren. Hun har mye kraft og en tindrende vakker klang. Og det er for det meste rent og pent også.

Når det er sagt, så blir det litt innstudert og sjelløst. Nicoline er litt av, og på og når hun blir veldig konsentrert, lider formidlingen under dette. Det er kanskje urettferdig å trekke henne når hun tross alt synger så bra, men hun kan så mye bedre når hun treffer på alle punkt.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

3. Knut Anders: «Bring Him Home» fra Les Miserables

Du slette tid. Knut Anders har vist at han trives godt i det dramatiske hjørnet. Her får han spilt ut hele registeret både som sanger og historieforteller.

Først av alt: Det er en vanvittig krevende låt vokalt sett, men Knut Anders klarer de dynamiske bølgedalene og de høye sprangene med den aller største letthet.

Han er teknisk begavet, men vokter seg vel for å bli for mye.

4. Håvard: «Javert's Suicide» fra Les Miserables

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Det er ingen enkel sak, denne låten heller. Stemningsregisteret er bredt og det er mye tekst som skal formidles. Man blir nesten nervøs for at Håvard skal bite av seg tungen et øyeblikk der, men han kommer seg gjennom det med alle kroppsdeler inntakt.

Kan man kalle det en litt rustikk fremførelse? Han sprekker litt her og der, men det gjør egentlig bare sangen mer levende. Godt levert av Håvard.

DISCO

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

5. Knut Anders: «Kung Fu Fighting» av Carl Douglas

Om man skal bedømme etter fotarbeidet, går det ikke helt Knut Anders vei i denne delen av programmet. Men han gjør så godt han kan da på sitt særegne kung-fu-dansete vis.

Men stemmen hans låter fint som bare det, den - selv med smektende discorytmer som underlag. Han legger seg i et nasalt leie som kler låten utmerket. Laidback og behagelig.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

6. Jonas: «Superfreak» av Rick James

De heftige hoftebevegelsene til tross, det blir ikke det helt store disco-fyrverkeriet under Jonas tilmålte minutter.

Det er en vanskelig sang å få til å groove og her blir Jonas litt for stakkato og heseblesende.

Men han går på med livet som innsats, den skal Jonas ha.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

7. Håvard: «Let’s Dance» av David Bowie

Der satt den igjen. Når Håvard kan ta i bruk den rå kraften i stemmen og kose seg i det nedre leiet uten å tenke for mye er han nesten uslåelig.

I tillegg til en upåklagelig sangprestasjon, så klarer han i tillegg til å ivareta den litt uhåndgripelige mystikken Bowie selv tilfører låten.

Det er også veldig gøy å se Håvard gjøre noe han virkelig har tro på det selv. Da får det heller våge seg at han gir beng i dansingen.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

8. Nicoline: «Disco Inferno» av The Tramps

Ballets disco-dronning er utvilsomt Nicoline. Hun danser med verdens største selvtillit, synger seg helt uproblematisk gjennom låten og ser ut som hun koser seg gløgg med nettopp det.

Hva mer kan man egentlig be om? Karisma, glede og høyt tempo. Finfin avslutning på kveldens fest.