Alle foto: Julia Marie Naglestad/NRK
Alle foto: Julia Marie Naglestad/NRKVis mer

NRK 1 direkte: «Stjernekamp»

Vi anmeldte «Stjerne­kamp» låt for låt

Opera var stikkordet.

TV: Hvem leverte den beste arien? Ville noen klare den høye C? Lørdag kveld var det opera-tema i «Stjernekamp». Det pleier å bli dramatisk. Under lørdagens sending ble syv deltakere til seks, da Benedicte Adrian til slutt måtte takke for seg.

Men hvordan gjorde deltakerne det? Under er Dagbladets anmeldelser:

Vi anmeldte «Stjerne­kamp» låt for låt

Adam Douglas: Nemorinos arie fra Elskovsdrikken - «Una furtiva lagrima», Gaetano Donizetti

Adam utmerket seg tidlig som en av konkurransens store favoritter. Ikke bare har han et vinnende vesen, han har også vist seg som en god allrounder og en tekniker av rang. Det siste aspektet får han god bruk for i denne runden.

Han har valgt seg en, ved første møte, relativt stillfaren sang. Men det skjer mye i detaljene her og Adam viser at han har full kontroll på tonene og teknikken. Ikke like skjellsettende som han kan være på sitt beste, men en god og solid gjennomføring.

Vi anmeldte «Stjerne­kamp» låt for låt

Lisa Børud: Bertas arie fra Barbereren i Sevilla - «Aria de Berta», Gioachino Rossini

Hun har i alle fall lagt flid i presentasjonen, Lisa Børud. Her er det centimetertykke lag med sminke og gestikulering en italiensk opera verdig.

Når det er sagt, så sliter hun mer med selve sangen. Det blir hakket for hektisk for hennes eget best, noe som gjør henne kortpustet og stresset. Man savner også den klassiske runde klangen, det blir noe flatt i lengden. Men hun gir seg i alle fall ikke uten en real kamp.

Vi anmeldte «Stjerne­kamp» låt for låt

Gaute Ormåsen: Rodolfos arie fra La Bohème - «Che gelida manina», Giacomo Puccini

Gaute har en fløyelsmyk stemme som sikkert kunne ha kommet til sin rett om han hadde truffet riktig på låtvalget. Her sitter det dessverre ikke i det hele tatt. Mest av alt høres det ut som om han leser opp nyhetene fra en teleprompter. Han er fjern i blikket og stiv i maska.

Men Gaute glimter til inni mellom når han får dra på litt, slik som på slutten. Da brummer det i lungene. Men stort og gripende blir det aldri.

Vi anmeldte «Stjerne­kamp» låt for låt

Aleksander Walmann: Figaros arie fra Barbereren i Sevilla - «Largo al factotum», Gioachino Rossini

Se der, ja. Endelig litt patos og vibrato. Aleksander fyller rommet som en fullblods operasanger - her er det temperament, kraft og glimt i øyet fra begynnelse til slutt.

På toppen av det hele virker det som om det kommer lekende lett for han. Man kan sikkert pirke i noen detaljer i måten Aleksander holder noen av tonene, men i sum er dette en aldri så liten maktdemonstrasjon.

Vi anmeldte «Stjerne­kamp» låt for låt

Ida Maria: Cherubinos arie fra Figaros bryllup - «Voi che sapete», Wolfgang Amadeus Mozart

Ida Maria har hatt stemmetrøbbel i forkant av kveldens sending. Det gjør nok at hun kjenner ekstra godt på presset. Stemmen er ru og sprekkferdig, men hun kompenserer med å formidle følelser på en genuin måte som har vært noe fraværende i kveldens sending.

Også har hun disse herlige rulle-r-ene godt inntakt. Langt fra mesterlig, men hun kom seg gjennom det med kniven på strupen.

Vi anmeldte «Stjerne­kamp» låt for låt

Benedicte Adrian: Arien til Nattens Dronning fra Tryllefløyten - «Der Hölle Rache kocht in meinem Herzen», Wolfgang Amadeus Mozart

Det har vært et uttalt mål for Benedicte å komme til opera-sendingen. Om jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at jeg likte henne bedre under hiphop-kvelden. Hun ser virkelig ut som en gal, gal kvinne der hun borrer blikket i deg og hytter med kniven.

Følelsen er at hun blir for mye. Alt er skrudd opp til elleve hele veien, noe som gjør at fremførelsen blir anmassende og fattig på nyanser. Dette er Benedictes fagområde, så det må være lov å stille strenge krav.

Vi anmeldte «Stjerne­kamp» låt for låt

Didrik Solli-Tangen: Tårnarien fra Tosca - «E lucevan le stelle», Giacomo Puccini

Det var vel aldri noen stor tvil om at Didrik skulle hente denne hjem. Han står der med blåveisen sin, hjertet utenpå skjorten og gråten i halsen. Gråten i halsen tror jeg de fleste i salen satt med også etter endt økt. Du store min for en nervedirrende fremførelse av årets sertifiserte operahelt.

Hva skal man si? Det er kraft, teknikk, dynamikk og formidling så finjustert og prima levert at man må vel bare hive av seg hatten først som sist.