BACKSTAGE: Dagbladet har vært backstage og snakket med noen av artistene om kveldens gruppeoppgave. Ole Børud viser fram sine beste «Gangnam Style»-moves. Mens Ulrikke Brandstorp har satt seg et mål om å flørte mest mulig i kveld. Reporter: Mathilde Lea Video: John T. Pedersen Vis mer

Anmeldelse: «Stjernekamp» - NRK1

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Blues-kveld i sangkonkurransen.

TV: Terningene er trillet og poengene talt opp. Det ble til slutt Heine Totland som måtte forlate konkurransen.

1. Heine Totland: «Let The Good Times Roll» – B.B. King

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Det er vel en overdrivelse å si at man føler bluesen i møte med Heine Totlands B.B. King-tolkning. Det ser ut som han har det strålende artig om ikke annet, men det rister ikke akkurat i knær eller ryggmarg av dette.

Det blir for pent og pyntelig, fremførelsen mangler levd liv og og rust i halsen. Men, men - man vinner noen og er ikke like heldig med andre. Heine har vist seg som en ganske allsidig artist så langt i konkurransen, men noen blues-artist blir han nok aldri.

2. Alexander Pavelich: «Crossfire» – Stevie Ray Vaughan

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Heisann. Alexander får det jaggu til å gynge i NRK-studioet. Han er kanskje ikke så grov i målet og låten er kanskje ikke den største utfordringen rent teknisk, men han har uansett bøtter med nerve og tilstedeværelse. Noe som selvsagt er nøkkelelementer når man skal synge blues.

Og det ser jo nesten ut som om han mener hver tone og frase også. Breialt og gøyalt.

3. Ella Marie Hætta Isaksen: «Further On Up The Road» – Eric Clapton

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Det er nesten påkrevd med noen år i manesjen før man kan kvittere ut som en sertifisert blues-artist, men Ella Marie ser ikke ut til å ta særlig notis av det. Hun har definitivt en bedre dag på jobben i kveld enn under operasendingen. Dette er en låt som gir henne anledning til å virkelig bruke stemmen, både når det kommer til kraft og følsomhet.

Det ser litt ut som hun ønsker seg hevn - da er det jo definitivt greit å synge blues. Godt levert.

4. Ulrikke Brandstorp: «Evil Gal Blues» – Aretha Franklin

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Ulrikke er ganske ustoppelig når hun først treffer - en fenomenal sanger både teknisk og hva formidling angår. Hun er ganske på plass her også.

Det er mye soul-snert i stemmen hennes og det kommer godt med i stunder som denne. Igjen er det en tanke for rent og pent til at det blir full uttelling på gåsehudskalaen, men hun har mye energi og glede i det hun gjør og det kommer man langt med.

5. Chris Holsten: «Born Under A Bad Sign» – Albert King

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Hør på han da - er det Chris som skal hente dette hjem i kveld? Han har en stemmeklang som sitter som hånd i hanske i forhold til oppgaven. Han har groove, nerve og ikke minst utstrålingen som kreves for å gi et sånt stykke musikk troverdighet.

Dette kan han lett drive med til vanlig. Denne gangen klaffet alt for Chris - noen tonale blundere her og der har ingenting å si for helheten her.

6. Ole Børud: «I Love You More Than You'll Ever Know» – Blood, Sweat & Tears

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Ole har det med å legge det meste han har på lager i sine fremførelser. De fleste gangene går det uhyre bra. Noen ganger går det bare ganske bra. I kveld er en slik kveld. Det virker som han vil litt for mye, noe som gjør at fremførelsen fremstår som litt oppjaget.

Men det er vanskelig å krangle med sangprestasjonen - han synger jo fantastisk bra. Ole er høyt og lavt, voldsom og fattet om hverandre, og det holder nok i denne omgangen også, får vi tro.

Gruppeoppgave

Ulrikke, Chris og Alexander: «Despacito» – Luis Fonsi feat. Daddy Yankee

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

En låt som dette handler om overskudd, energi og humør. Det nytter ikke stå og konse på tekst når man skal fremføre en sang av dette kaliberet. Jeg skal ikke påberope meg de store spanskkunnskapene, men det hører i alle fall ut som om gjengen har gjort hjemmeleksen.

Det flyter fint og svinger med stor tyngde. I tillegg ser det ut som om gjengen på scenen ikke kunne fått det mer artig. Dette handler jo om å skape fest og med de premissene som utgangspunkt må man kunne si, vel blåst!

Ella Marie, Heine og Ole: «Gangnam Style» – PSY

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

En ting er i alle fall sikkert, denne treerbanden har ikke samme iskalde kulheten som opphavsmann, PSY. Det blir mye gauling og fokus på diksjon, som kanskje er uunngåelig i en situasjon som denne.

Det må jo sies at det ikke er en enkel oppgave Ella Marie, Heine og Ole har blitt tildelt, men allikevel - man ville nok aldri kommet lenger enn til russetreff på Tryvann med dette prosjektet her. Selv om hovedpersonene sikkert hadde det ganske moro i prosessen.