Anmeldelse: «Stjernekamp» - NRK1

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

Opera-tema.

UTFORDRENDE: I kveld er det opera-tema i «Stjernekamp». Det kan ofte være noe av en utfordring for deltakerne. Alle foto Julia Marie Naglestad/NRK
UTFORDRENDE: I kveld er det opera-tema i «Stjernekamp». Det kan ofte være noe av en utfordring for deltakerne. Alle foto Julia Marie Naglestad/NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: Så var vi ved den obligatoriske operasendingen i «Stjernekamp». I tidligere runder har dette vært et tema som har gitt oss heftige høydepunkt og dype fall.

Etter kveldens stemmer var talt opp var det Kevin Mbugua som måtte forlate konkurransen.

Dagbladet anmeldte fremførelsene låt for låt.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

1. Marius Roth Christensen: «La donna è mobile» fra Rigoletto av Giuseppe Verdi

Det er åpenbart at lista skal legges høyt fra start. Marius er skolert i faget og har ikke til hensikt å gjøre skam på en av de største italienske komponistene. Det er nemlig Giuseppe Verdi som står på menyen og Marius skrider til verket rak i ryggen og med et forførerisk blikk, som seg hør og bør når man fremfører dette verket. Han har selvsagt full kontroll på alle triller og toner - fra kjeller til loft.

Det høres lekende lett ut, men det er det selvsagt ikke. Det er bare at Marius er en formidler av rang og han er i besittelse av en teknikk som nok de fleste skal slite med å hamle opp med i denne sendingen.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

2. Kevin Mbugua: «Che gelida manina» fra La Bohème av Giacomo Puccini

Det blir fort klart at Kevin ikke er på hjemmebane her. Han sliter med å frasene til å flyte og teksten fremstår veldig opplest. Det sier kanskje mer om vanskelighetsgraden enn Kevin som sanger? Han er jo i utgangspunktet en habil vokalist, men her får han ikke helt kontroll på verken toner eller dramaturgi.

Men, men - han kjemper seg tappert gjennom det, så får man se om det holder i denne runden.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

3. Anna-Lisa Kumoji: «O mio babbino caro» fra Gianni Schicchi av Giacomo Puccini

Anna-Lisa har i utgangspunktet en stor og velrundet stemme, noe som skulle komme godt med i denne utfordringen. Hun lykkes i det store og det hele ganske bra. Mest fordi de emosjonelle sidene ved sangen kommer veldig godt frem. Anna-Lisa synger med hjertet utenpå kjolen og kompenserer med det for noe krøll med trillene i det øverste registeret.

Teknikk er ikke alt selv om stemmekontroll er ekstra viktig i en sjanger som dette.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

4. Jorun Stiansen: «Il segreto per esser felici» fra Lucrezia Borgia av Gaetano Donizetti

Det ble snakket om pust innledningsvis her. Det blir også et nøkkelelement i forbindelse med fremføringen her - det blir nemlig noe heseblesende over det hele. At Jorun knapt får tid til å trekke pusten mellom frasene, går i sin tur utover trøkket - hun får ikke lagt ordentlig med tyngde bak tonene.

Jorun skal allikevel ha for å gi det hun har hva det dramaturgiske angår. Formidlingen er varm og humoristisk og det er noe å ta med seg, det også.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

5. Carina Dahl: «I Dreamt I Dwelt in Marble Halls» fra The Bohemian Girl av Michael William Balfe

Carina startet uken med øvingsforbud. En ganske kjedelig situasjon når man skal gi seg i kast med en oppgave som er vesentlig annerledes enn det man baler med i det daglige. Carina gjør så godt hun kan, men det er åpenbart at stemmen ikke alltid vil lystre i møte med alle de dynamiske og tonale krumspringene denne sangen byr på.

Hun har en fin og formålstjenelig klang som vi stykkevis får øre på, men i sum blir sprekken for stor til at det holder helt til målstreken.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

6. Alexandra Rotan: «Nattens dronning» fra Tryllefløyten av Wolfgang Amadeus Mozart

Du store, Alexandra har ikke tatt lett på kveldens utfordring. Man skulle nesten tro at hun har opera som hovedgeskjeft. Det er noen brutale tonale sprang her som kun de mest garvede sangere våger å bryne seg på. For å si det pent - Alexandra får betalt for å våge. Hun treffer de høyeste tonene - tilsynelaten - helt uproblematisk. I tillegg leverer hun elegante fraser, dynamikk og trøkk i bøtter og spann. Og det blikket da, hun ser jo direkte farlig ut.

Ja, det er nesten så man mister pusten.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

7. Bjørn Tomren: «O, wie will ich triumphieren» fra Bortførelsen fra Seraillet av Wolfgang Amadeus Mozart

Om Alexandra briljerte i det øvre registeret, går Bjørn så langt ned i kjelleren man kan komme. Det låter både fascinerende og kuriøst på samme tid. Mest fordi Bjørn er noe av en karakter. Han har bøtter med personlighet i det han gjør og det går ikke upåaktet hen.

Er han like suveren teknisk som Marius og Alexandra? Åpenbart ikke, men Bjørn har en formidlingsevne og en lekenhet i det han gjør som kommer rett gjennom TV-ruta.

Vi anmeldte «Stjernekamp» låt for låt

8. Heidi Ruud Ellingsen: «Chi il bel sogno di Doretta» fra La Rondine av Giacomo Puccini

Her klaffer alt for Heidi. Hun har en naturlig tilstedeværelse som virkelig får dette nummeret til å skinne. Stemmeklangen hennes bærer de såre melodiene på utmerket vis, noe som ikke går upåaktet hen hos de som hører på henne.

Opera handler ofte om De store følelsene og hvordan disse blir formidlet. Jeg finner ikke noe å pirke på her. Heidi er proff til fingerspissene uten å miste noe av den emosjonelle kraften. For en avslutning på en innholdsrik kveld.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer